Norge har vært en solidarisk og viktig støttespiller i arbeidet for bygge fred, demokrati og for å fremme respekten for universelle rettigheter i Guatemala. Opprettelsen av ambassaden i 1997 var et tydelige tegn på støtte og tillit til fredsprosessen i Guatemala, og starten på et vennskapsforhold som har vokst seg stadig sterkere.
Som et symbol på vår entydige takknemmelighet og som et uttrykk for gjensidighet ønsker vi vi å vie denne markering til ære for våre venner i Norge og deres regjering. Gjennom deres solidariske tilstedeværelse har dere skapt en historie preget av støtte til det guatemalanske folk, selv under de vanskeligste øyeblikk, som katastrofer og krig, men også til gjenforeningen mellom søstre og brødre. Dette bidraget har vært både diplomatisk så vel som gjennom bistandssamarbeidet.
Norges uvurderlige diplomatiske innsats i arbeidet for en bedre fremtid for Guatemala, var tydelig under de nasjonale og internasjonale forhandlinger frem til man lyktes med å undertegne fredsavtalene i 1996. Norges tilstedeværelse strekker seg imidlertid enda lenger tilbake i tid, helt tilbake til jordskjelvet som herjet landet i 1976. Siden den gang og gjennom 40 år, har det norske folk vært solidarisk tilstede, gjennom sin humanitære, politiske og økonomiske støtte til fredsbygging, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, ungdom-, urfolks- og andre gruppers rettigheter, så vel som til å styrke rettstaten, demokratiet og dets institusjoner.
Vi kan likevel ikke overse at det finnes personer og grupper i Guatemala som har vist seg utakknemlige, og som på ødeleggende vis har misforstått den norske støtten til menneskerettigheter og fred. Norge har urettmessig og ubegrunnet blitt anklaget for å støtte opp under uro og voldelige opptøyer i ulike deler av landet, og å svekke demokratiet. Dette er ikke annet enn løgn. Det er snakk om utdaterte sektorer i samfunnet som gjennom sine løgner har forsøkt og forsøker skjule et utall urettferdigheter som er begått mot folk og grupper som kriminaliseres for å forsvare sitt territorium og moder jord, som blir dekket over gjennom korrupsjon og straffefrihet. Dette er urettferdigheter som er begått mot legitime og historiske kamper som stammer fra folket, og som ikke har noe med bistandssamarbeidets mål og prioriteringer å gjøre.
Det man ikke har ønsket å anerkjenne er omfanget av Norges handlinger. Tiltakene har til felles at det har bidratt med løsninger på grunnleggende problemer blant mange landsbyer og fellesskap, fremme av demokratiske verdier, dialog, fredelig konfliktløsning og forbedret produktivitet, støtte til tospråklig og en kulturelt betinget utdanning, og mye mer. Fordelene med denne typen bistandssamarbeid er at den når flere, deriblant regjeringer, kommunestyrer, en del av næringslivet, fagbevegelsen, urfolksfellesskap. Det er en del av den lange veien for å bygge demokratiet i Guatemala, og dette bekrefter at Norges støtte har vært åpen, ærlig og preget av respekt, helt siden fredsforhandlingene og frem til i dag.
Det er viktig å minnes undertegningen av forhandlingsplanen for fred i mars 1990, avtalen for tilbakevending og bosetting av folk som flyktet under borgerkrigen i juni 1994, avtalen om å etablere en sannhetskommisjon som ble undertegnet få dager etter, og ikke minst, den endelige våpenhvilen som ble undertegnet 4 desember 1996. Denne dagen sammenfalt med Kawoq i følge mayaenes kalender: Kawok er beskytteren for velferd og som minner oss om våre forfedre, de vanskeligheter og uenigheter de opplevde ved jordens begynnelse, og hvordan de lyktes med å overkomme dette. La dette dokumentet være et tegn på vår anerkjennelse, takknemlighet og vennskap med det norske folk, regjering og kirke.
Vennskapskomite Guatemala - Norge,
Guatemala, 2 desember 2015