Valget 25. oktober stod mellom Sandra Torres de Colom fra paritet UNE Unidad Nacional de la Esperanza og Jimmy Morales fra FCN, Frente de Convergencia Nacional. I dagene før valget snakket LAG med flere grasrotbevegelser i Guatemala. Gjennom møter med organisasjonen for mayakvinner og enker etter krigen, Conavigua, urfolk- og bondeorganisasjonen CUC, de uavhengige mediene Plaza Publica og Centro de Medios Independientes (CMI) og Peace Brigade International (PBI) fikk vi dyptgående analyser av de politiske konjunkturene i landet. Konklusjonen til samtlige er den samme; For sivilsamfunnet i Guatemala spiller det ingen rolle hvem som vinner presidentvalget. Begge representerer et korrupt politisk system med sterke bånd til oligarkiet, den økonomiske og politiske eliten.
Enrique Naveda, leder for det uavhengig mediebyrået Plaza Publica mener at presidentvalget er et valg mellom to onder.
- Sandra Torres vil videreføre systemet som har befestet seg i Guatemala de siste 15-20 årene. Hun har sterke bånd til narkoledere og bedriftseiere, og fører med det en politikk til fordel for den økonomiske eliten i landet. Jimmy Morales har sterk tilknytning til bedriftseiere og militæret, blant dem flere som var involvert i folkemord under borgerkrigen. Vinner Morales vil krisen i landet forverres.
Begge kandidatene er avhengige av privat finansiering for å kunne drive sin valgkamp. Du må altså være rik for å kunne nå gjennom i valgkampen, noe som gjør valgsystemet svært ekskluderende. Finansieringene kommer fra rike familier, bedriftseiere og kriminelle grupperinger. De som finansierer har også sterk innflytelse over politikken som føres. Videre forvrenges valgkampen av landets medier, som styres av de samme økonomiske elitene og informerer etter egne interesser. Dette har ført til en ekstremt korrupt politikk, preget av straffefrihet og en utviklingsretorikk som bygger på utvinning av naturressurser.
I lokalsamfunnet Tempisque i regionen Baja Verapaz har borgerne i flere år kjempet mot gruvedrift, vannkraftprosjekter og det transnasjonale frøselskapet Monsanto. De har både sett og opplevd hvordan den ekstreme satsningen på utvinning av naturressurser påvirker mennesker, natur og samfunn.
- Politikerne kaller gruvedrift for utvikling, men for oss er det i realiteten det motsatte. Politikerne drar økonomisk nytte av bedriftene på bekostning av kvinner, bønder og urfolk. For oss betyr utvinningsprosjekter ødelagte avlinger og jordsmonn, undertrykking og tvangsflytting, forurensning og klimaendringer. I realiteten ser politikerne og presidentkandidatene kun på egne interesser, uttaler Dorotea Tista Deleon fra organisasjonene Conavigua og Vía Campesina.
Etter at landets hittil største korrupsjonsskandale, La Linea, ble kjent i april i år opplevde Guatemala en folkelig mobilisering uten sidestykke. Hver lørdag i over fire måneder tok titusener til gatene i protest mot korrupsjon og med krav om presidentens avgang og politiske reformer. Mobiliseringene nådde sin høyde med generalstreiken 27. august da hundretusener tok til gatene. Få dager etter erklærte daværende president Otto Perez Molina sin avgang og ble fratatt politisk immunitet.
- Selv om det er en seier at mobiliseringene førte til at presidenten, visepresidenten og flere høytstående embetsmenn gikk av og ble fengslet, har vi enda ikke sett politiske reformer og lovendringer som må til. Folket er mer årvåkne etter korrupsjonsskandalen, og kampen for faktiske, strukturelle endringer starter for fullt når den nye presidenten tiltrer 14. Januar 2016, sier kommunikasjonsansvarlig for urfolk- og bondebevegelsen CUC, Ricard Busquets.