LAG som i flere år har ledet ett bredt nettverk av organisasjoner mot frihandelsavtale mellom Colombia og Norge har fått gjennomslag for et av sine krav. Nettverket mot frihandelsavtalen har krevd større openhet og debatt om avtalen og ønsket konsekvensutgredning og høring. Idag bestemte næringskomiteen seg for å opne for høring.
- en seier for demokratiet, sier daglig leder i LAG Heidi Lundeberg.
- dette viser at solidaritetsarbeid nytter.
Solidaritet med Colombia
I Colombia er det store protester mot frihandelsavtaler. I det siste har det brutt ut nye landsomfattende protester i landet. Det kan du lese mer om her.
Høring
Her kan du se hele høringen i Næringskomiteen på Stortinget. LAG hadde siste innlegg.
Under er den fullstendige skriftlige uttalelsen fra LAG Høringsuttalelse til samtykke av ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia (Prop. 63 S 2013-2014)
Til Næringskomiteen Oslo, 14. mai 2014
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å delta i høringen av behandling av frihandelsavtalen med Colombia (Prop. 63 2013-2014). Åpen høring har vært ett av kravene LAG sammen med en rekke andre organisasjoner har stilt ovenfor norske myndigheter siden avtalen ble signert i 2008.
Råvarefelle
Handel kan bidra til utvikling og velstand, men det er begrunnet frykt for at denne avtalen hindrer Colombia i å bryte ut av fattigdoms- og råvarefella det innebærer å spesialisere seg på å være eksportør av råvarer. Vi frykter at avtalen vil føre til etablering av flere areal- og vannkrevende plantasjer, gruver og vannkraftanlegg. Slike etableringer bidrar til at småbønder og urfolk blir drevet på flukt fra hjemmene sine. Colombia ligger på verdenstoppen når det gjelder interne flyktninger. Etablering av flere arealkrevende virksomheter vil bidra til økende jordkonsentrasjon i et land som i utgangspunktet er karakterisert av en skeiv fordeling av jord. 1,15 prosent av befolkninga besitter 52,2 prosent av den dyrkbare jorda, mens 78 prosent av befolkningen må klare seg med 10 prosent. Både rike storgodseiere og transnasjonale selskaper utgjør de 1,15 prosentene som eier brorparten av jorda. Det er den skeive jordfordelinga som utgjør grunnlaget for den langvarige konflikten i Colombia.
Latin-Amerikagruppene ønsker å understreke ovenfor komiteen at arbeidsforholdene i disse sektorene er alarmerende. Den colombianske blomsterindustrien som av norske myndigheter har blitt trukket fram som en av de næringene som vil vokse med en frihandelsavtale med Norge, er karakterisert av manglende og dårlige kontrakter, svært lange arbeidsdager, stor bruk av helseskadelige kjemikalier og dårlig lønn. De fleste arbeiderene i blomsterindustrien er kvinner. Det eksportrettede landbruket og megaprosjekter som gruver har også store miljømessige konsekvenser. Den ekstensive bruken av sprøytemiddel på plantasjene og i drivhusene forurenser jord og vannkilder.
Latin-Amerikagruppene mener derfor det er manglende samsvar mellom frihandelsavtalen og norske utviklingspolitiske mål:
- frihandelsavtalen står i strid med den norske innsatsen for de mange interne flyktningene i landet da avtalen vil føre til flere plantasjer og megaprosjekt som driver colombianere på flukt
- frihandelsavtalen står i strid med norsk innsats for å bedre kvinners situasjon og arbeidet for anstendige arbeidsforhold
- frihandelsavtalen vil bidra til miljøødeleggelser ved å skape vekst i næringer som i utgangspunktet har en lav miljøstandard. Slik står avtalen i kontrast til generelle mål om bærekraftig utvikling
Stor folkelig motstand i Colombia
Siden avtalen ble signert i 2008 har norske organisasjoner overlevert en rekke erklæringer fra colombianske partnere som ber om at Norge ikke inngår frihandelsavtale med Colombia til norske myndigheter. Frihandelsavtaler er et av de store politiske stridstemaene i Colombia og står høyt på agendaen under de store sivilsamfunnsforumene, streikene og demonstrasjonene.
I høst gikk en samlet bondebevegelse ut i generalstreik som reaksjon på frihandelsavtalen med USA. Med støtte fra studenter og en rekke fagforeninger, ble dette de største organiserte protestene i landets nyere historie.
I mars 2014 ble den samlede bondebevegelsen enige om å kreve at Colombia skal si opp alle frihandelsavtaler, investeringsavtaler og avtaler om immaterielle rettigheter og tjenester signert av Colombia. De vil ikke lenger godta at storparten av Colombias jordbruksproduksjon eksporteres ut, mens seks millioner colombianere lever i ekstrem fattigdom. Colombianske sivilsamfunnsorganisasjonar mener at frihandelsavtaler forringer matsuvereniteten og befolkningens ernæringsmuligheter, at de muliggjør internasjonal overtakelse av jorda og multinasjonale selskapers landran gjennom etablering av megaprosjekter som vannkraftanlegg og gruver.
Fredsnasjonen Norge må være politisk nøytral
Norge spiller en veldig viktig rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom colombianske myndigheter og geriljaen FARC. Konflikten har pågått i svært lang tid og det knyttes store håp til de pågående forhandlingene.
Frihandelsavtaler er et av de store stridstemaene i Colombia. Latin-Amerikagruppene i Norge mener at Norge ikke kan inngå en frihandelsavtale med Colombia samtidig som vi har en rolle i fredsforhandlingene. I inngå en frihandelsavtale vil bli sett som ett partisk trekk og Norge vil ikke ivareta rollen som nøytral part i fredsforhandlingene. Fred er viktigere enn frihandelsavtale.