De siste tiårene har den skeive eierskapsstrukturen til jorda forsterket seg gjennom regionale og bilaterale handelsavtaler. Produksjonen av blant annet soya, palmeolje og sukkerrør har bidratt til at enda mer jord brukes til eksportjordbruk på bekostning av rettighetene til de som trenger jorda mest. Derfor er det naturlig at den sektoren i samfunnet som har vært sterkest imot frihandelsavtaler er urfolk- og småbondeorganisasjonene.
Kampen om jorda har pågått i 500 år i Latin-Amerika. Men tross langsiktig arbeid av sosiale bevegelser har den forsterket seg de siste tiårene og konfliktnivået øker. Bønder i hele verden kjemper en global kamp mot de samme multinasjonale selskapene og den nyliberalistiske agendaen. Bønder i Latin-Amerika og i Norge står ovenfor de samme strukturene. Det tydeligste båndet mellom norsk og latinamerikansk landbruk er soyaindustrien. De siste dagene har det også blitt kjent at norske husdyr spiser palmeolje.
Industrilandbruket og økt handel med mat globalt har forsterket jordkonflikter og politiske konflikter, ført til utarming av landbruksjorda og utsatt folk for helseskader av å produsere og spise mat, på grunn av farlige sprøytemidler.
I Brasil spiser industrilandbruket både av savannen og av regnskogen, og denne landbruksformen rammer våre kamerater i De jordløses bevegelse (MST) i Brasil. Dette blir oversett av Utenriksdepartementet, som i sin Brasilstrategi skryter uhemmet av det de kaller «Den grønne revolusjonen» på savannen.
Mange latinamerikanske land har gått fra å være netto eksportør til netto importør av mat. I den globale landbruksøkonomien er også Norge involvert i stadig større grad. Gjennom å satse på større og færre bruk har Norge gjort seg avhengig av økt import av basisvarer, og til å importere råvarer til dyrefôr, hovedsakelig soya, men også palmeolje. Dette har ført til en nedlegging av landbruksjord i Norge. I dag spiser norske kyr industriprodusert soya importert fra Brasil i stedet for at vi utnytter egne ressurser. Dette kan motvirkes med å øke den politisk bestemte prisen på soya og ved å styrke jordvernet. En slik politikk ville vært et uttrykk for solidaritet med småbondebevegelsene i Latin-Amerika.
Gjennom EFTA forhandler Norge om frihandelsavtaler som tilrettelegger for industrilandbruket igjennom investeringsbeskyttelse for oppkjøp av jord, og forbud mot at bonden kan bytte, selge og bruke sine egne såfrø. I de mest ekstreme tilfellene kan bøndene kun bruke såfrø solgt av de store agroselskapene, som også er avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler.
LAG jobber i solidaritet med La Via Campesina, med MST og andre bevegelser som kjemper for jordreform og matsuverenitet i Latin-Amerika. Kampen om jorda har vært et gjennomgangstema for LAG og våre partnere gjennom over 35 år som organisasjon. Vi støtter folk, land og lokalsamfunns rett til å føre en politikk som sikrer mat til egen befolkning på en bærekraftig måte. Vi støtter den politiske kampen for jordreform, retten til å organisere seg i kooperativ, drive jorda kollektivt og retten til å bruke egne såfrø.
Norge har dessverre gjennom sin landbruks- og handelspolitikk tatt industrilandbrukets side i Latin-Amerika. Det er paradoksalt for et land som er basert på familiejordbruk.