Klassekampen skriver 8. januar om utvidelsen av Panamakanalen og den planlagte Nicaraguakanalen. Det står nokså riktig at de to prosjektene vil endre verdens skipstrafikk, men artikkelen er dessverre blottet for innsikt om hvordan det vil endre livet til nicaraguanere flest og naturen de lever av.
Høsten 2013 var jeg på solidaritetsbrigade til Nicaragua gjennom Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) hvor vi blant annet fulgte prosessen med å få bygget kanalen. Gjennom å snakke med organisasjoner og folk har vi fått en helt annen historie enn president Ortegas lovnader om gull og grønne skoger. For meg er det vanskelig å se at prosjektet skal bli Nicaraguas gylne billett ut av fattigdom.
I Managua snakket vi med det uavhengige vitenskaps- og miljøsenteret Centro Humbolt som kom med knusende kritikk av både avtalen som er inngått mellom regjeringa og kineserne, og av prosjektets miljøkonsekvenser.
Kanalen vil gå gjennom Lago de Nicaragua og ramme den særegne biodiversiteten som finnes i innsjøen, og en stor del av Nicaraguas elvenettverk vil bli direkte rammet. Prosessen for å få til en avtale med den kinesiske initiativtakeren Wang Jing stinker korrupsjon og skittent spill. Avtalen som ligger til grunn med det kinesiske selskapet skal ha forrang over all lovgivning i Nicaragua og gir overraskende få fordeler til staten Nicaragua. Den er i tillegg full av smutthull kineserne kan benytte seg av for å maksimere sin profitt på Nicaraguas bekostning.
Det så lenge ut til at Nicaragua skulle sikre seg 51 prosent av aksjene, men da den endelige avtalen kom var dette redusert til at Nicaragua skulle få en prosent eierskap hvert år. Etter 100 år skal da Nicaragua i teorien ha fullt eierskap, men avtalen har en klausul som åpner for at selskaet skal kunne fortsette å drive selv eter det.
Det skal også tilstrebes at Nicaragua får 10 000 millioner dollar årlig, men selskapet har ingen forpliktelse til dette. Likevel er det mest hårresidende at om Nicaragua skulle bestemme at avtalen er grunnlovsstridig (noe den er) blir landet erstatningspliktig for alle omkostninger kineserne har hatt så langt.
Kanalen vil mest sannsynlig gå tvers gjennom Bluefieldslagunen hvor øye til Rama-urfolket ligger, og vil ramme livsgrunnlaget deres, fisken. De må gi opp kultur og tradisjon for å finne jobb i byene eller i en av de uregulerte frihandelssonene som vil bli etablert ved kanalen.
Verdens handelsinteresser og det regjerende Sandinistpartiet i Nicaragua prøver å fremstille det hele som fremskritt, et eventyr som vil løfte både Nicaragua og verdenshandelen. Men så lenge sivilbefolkningen ikke blir hørt og man ikke tar miljøutfordringene på alvor, vil de aller fleste nicaraguanere stå igjen som tapere.