Tradisjonelt har mediekanaler i Latin-Amerika vært samlet på få hender. I dag ser en at de fleste aviser og TV-kanaler er eid av en liten rik elite. Mektige politikere og handelsmenn har kontroll over store deler av informasjonskanalene i regionen. For eksempel er den fjerde største TV-kanalen i Chile eid av landets høyrevridde president Sebastian Piñera. Det som skal være demokratiets vaktbikkje fungerer som et monopol hvor eliten fremmer sine politiske og økonomiske interesser, samtidig som at alternative stemmers kritikk og alternative informasjon blir silt vekk.
Ved å utelate informasjon og bare fremstille utvalgte fakta, manipulerer kommersielle media i Latin-Amerika sannheten. Da venstreorienterte Hugo Chávez ble valgt til president i Venezuela i 1999, startet media i landet svertekampanjer hvor han ble fremstilt som autoritær og maktsyk. Media, som i Venezuela er eid av en rik handelselite, ble brukt for å fremme deres interesser. I Norge har Chávez blitt fremstilt på samme måte som et resultat av mangel på nyanserte og flersidige informasjonskanaler.
Som en reaksjon mot dette informasjonsmonopolet har det i Latin-Amerika oppstått en rekke nettverk av frie medier som jobber for å spre alternativ informasjon. Et av våre første politiske møter som brigade her i Mellom-Amerika var med det meksikanske frie mediet Subversiones som startet opp for tre år siden for å informere om forskjellige organisasjoner, kollektiver og bevegelser som har tatt opp kampen mot regjeringen. I dag er de opptatt å dekke kultur så vel som politikk for å kunne gi et helhetlig bilde av hva de formidler. For eksempel arbeider de med å videreformidle kampen og tankene til zapatistene sør i Mexico.
I Subversiones er de opptatt av at nøytral journalistikk ikke finnes. De kommersielle mediene utgir seg for å være nøytrale, mens de systematisk fremmer maktelitens interesser. Subversiones driver ikke-nøytral gravende journalistikk fra venstresiden. Likevel mener de det er viktig å være kritisk også til venstresiden for å kunne gjøre godt journalistisk arbeid. De vil ikke motta økonomisk støtte fra staten eller ha andre store økonomiske bidragsytere. Som en motreaksjon mot det latinamerikanske informasjonshegemoniet mener de at slik støtte vil kunne korrumpere journalistikken og hindre dem i å gjøre et autonomt arbeid.
Ifølge organisasjonen Reportere uten grenser, er Mexico verdens nest farligste land å være journalist i. Hos Subversiones fikk vi høre om vanskeligheter rundt det å tilhøre et nettverk av frie medier i Mexico. Ved å jobbe mot makteliten som vil beskytte politiske og økonomiske interesser, utsetter de seg selv for stor risiko. Judith Gómez Contreras fra nettverket fortalte om da hun ble fengslet i 9 dager for å ha dokumentert en demonstrasjonen mot innsettelsen av presidenten Peña Nieto. Alle sier de at de står i konstant fare for slike reaksjoner fra staten. Også narkotikakartellene utgjør en stor fare for alternative journalister. De forteller at de har vært i livsfarlige situasjoner når de har arbeidet i områder hvor disse regjerer.
Til tross for vanskeligheter fortsetter Subversiones og andre frie medier i Latin-Amerika sin virksomhet. Vi møtte også andre frie medier som fortalte om sitt arbeid og utfordringer de står overfor. I Mexico by møtte vi den internasjonale informasjonskanalen Desinformémonos. I Guatemala møtte vi Comunicarte som startet opp under borgerkrigen (1960-96) for å fortelle sannheten om hva som skjedde i landet. Comunicarte var det første nasjonale frie mediet i Guatemala, og har nå i 23 år jobbet for å dokumentere landets historie og spre informasjon til guatemaltanere flest. Disse hadde blitt utsatt for attentatforsøk samt innbrudd og ransforsøk i lokalene sine.
Heller enn å ha svekket disse alternative bevegelsene, har utfordringer styrket deres arbeid med å spre informasjon og å fremme folkets kamp. Gjennom sitt arbeid utfordrer de maktens informasjonshegemoni og gir folk tilgang til sannheter som utfordrer elitens politiske og økonomiske interesser.