Drapet er langt i fra enestående i brasiliansk sammenheng. I følge kirkens jordkommisjon i Brasil, CPT, ble det i fjor drept 29 aktivister i konflikter på den brasilianske landsbygda. Konfliktene dreier seg stort sett om storgodseiere og multinasjonale selskaper sine eierinteresser på den ene sida og småbønder og urfolks kamp for jord på den andre sida. Drapsstatistikken viser at landeierne ikke er redd for å ta i bruk voldelige midler for å beskytte sine interesser.
Bevisst forsøk på demobilisering
Fabio dos Santos Silva var del av MST sitt delstatsstyre og en av lederne av okkupasjonen av et storgods sørøst i Bahia. Helt siden starten av okkupasjonen i 2010, hadde Santos Silva, og flere andre i bevegelsen, mottatt voldstrusler i et forsøk på å skremme okkupantene vekk fra jorda.
Det finnes utallige slike eksempler i Brasil, men også i resten av Latin-Amerika. Aktivister fra menneskerettighetsorganisasjoner, bondebevegelser og miljø- og urfolksbevegelser blir hver dag forsøkt truet til stillhet. Trusler og vold på den brasilianske landsbygda har gått kraftig opp de siste årene, og inngår i en bevisst strategi for å demobilisere sosiale bevegelser som kjemper for sine rettigheter.
Straffefrihet
Bare to dager etter drapet på Fabio dos Santos da Silvia ble rettsaken mot to
Leiemordere avsluttet. De var tiltalt for å ha skutt og drept Maria do Espírito Santo og José Cláudio Ribeiro da Silva i delstaten Pará i 2011. Ekteparet var miljøaktivister og jobbet med prosjekter knyttet til bærekraftig jordbruk og lokal fruktsanking i Amazonas. I flere år før de ble skutt levde de under konstant trussel fra store landeiere som på ulovlig vis hadde tatt over landområde på 22 000 hektar, hvor de to aktivistene bodde og livnærte seg sammen med flere familier. Inntrengerne drev med ulovlig hogst, og på kun få år var 75 % av området avskoget. Ekteparet anmeldte forholdet flere ganger frem til de ble drept i 2011. Kun leiemorderne ble dømt. Storgodseieren som hadde beordret drapet gikk fri.
Av 1645 drap på aktivister de siste 27 årene, er kun 100 blitt tatt opp i rettssystemet og av disse har bakmennene blitt dømt i bare 22 av sakene. 2013 er erklært året for bekjempelse av slik straffefrihet.
Landran og monokultur istedenfor jordreform
Det er et vanlig fenomen i Brasil at store selskaper tar over statlig jord ulovlig, men de belønnes ofte med store fordeler istedenfor fengselsstraff. Selskaper nyter godt av billig elektrisitet og agrobusinessen, som fremmer monokulturer som soya og sukkerrør, mottar store summer i statlige subsidier hvert år.
Utenlandske selskaper har de siste årene blitt stadig mer interessert i brasiliansk jord, og samarbeider med brasilianske storgodseiere om produksjon av blant annet soya. Det kinesiske selskapet Hongquin grain group har kjøpt opp eller leid 500 000 hektar jord i Bahia. På jorda skal de dyrke soyabønner for direkte eksport til Kina.
Med den økte etterspørselen etter brasiliansk jord, øker også markedsprisen på jorda. Jorda i Brasil er som kjent konsentrert på få hender, og det er derfor i all hovedsak en liten elite som nyter godt av prisøkninga. Internasjonalt hylles brasiliansk landbrukseksport, og få snakker høyt om de høye sosiale og miljømessige konsekvensene av denne landbruksmodellen. Jordreform og et mer sosialt og bærekraftig jordbruk er helt ute av den politiske agendaen i Brasil. Og det er mange aktivister som nå stiller seg det samme spørsmålet: Hvor mange ganger må våre arbeidere på landsbygda bli drept før noe skjer?