Chile: Er diktaturet over?

11. september 1973 i Chile begynte som en hvilken som helst dag for tilhengere av den folkevalgte presidenten Salvador Allende Gossens. I dag er det 39 år siden kuppet.

Allende var en sosialist som ble valgt med blant annet støtte fra kommunistpartiet. Presset på regjeringen fra oligarkiet, terrorister fra den ekstrem høyrefløyen og først og fremst fra USA, endte denne dagen i et blodig militærkupp gjennomført med generalen Pinochet i spissen. Den samme generalen hadde bare noen dager før kuppet lovet regjeringen at han skulle respektere landets lover, grunnloven og alle demokratiske institusjoner. Han var utnevnt som sjef for de militære styrkene i landet.

Kuppet ble etterfulgt av massiv undertrykkelse. Tusenvis av mennesker ble henrettet, forsvunnet, fengslet, torturert eller drevet ut i eksil.

Diktaturets verk

Ifølge offisielle rapporter er 2298 henrettet, 1209 forsvunnet, 40280 utsatt for fengsel og tortur og mer enn 400.000 sendt ut i eksil. Tallene fra menneskerettighetsorganisasjoner er mer enn doble.

Militæret med Pinochet som øverste sjef gjorde seg skyldige i grove overtramp mot menneskerettighetene. Chile ble forvandlet til et land styrt av frykt, men det var denne frykten som det chilenske folk klarte å beseire i løpet av det 17 år lange diktaturet. Studenter, arbeidere, arbeidsledige, fiskere, gruvearbeidere, pensjonister, mødre, fedre, søsken i folkelige organisasjoner gjorde motstand mot det fasistiske diktaturet. Det finnes altfor mange som ikke rakk å bli gamle. Felles for alle var at de hadde det samme mål: demokrati og rettferdighet.

Pinochets grunnlov og folkeavstemning

Pinochet fikk vedtatt en grunnlov i et folkejuks (de kalte det for folkeavstemning) i 1980. I denne grunnloven var det fastsatt at en ny folkeavstemning for eller mot Pinochet skulle finne sted i 1988.

Internt og internasjonalt press gjorde at denne folkeavstemning fant sted slik det opprinnelig var planlagt. 5. oktober 1988 sa folket ”NEI” til Pinochet. Til tross for at regimet ikke hadde til hensikt å anerkjenne noe annet resultat enn det som skulle være i deres favør, måtte det anerkjenne Nei-sidens seier. Stridigheter innenfor den militære juntaen og de store folkebevegelsene i inn- og utlandet presset fascistene til slutt til å innrømme nederlaget.

Demokratiets verk

Nå har det gått 39 år siden kuppet, 17 år med diktatur og 22 år med såkalt demokrati. Men hva er det egentlig som er blitt oppnådd utenom å bli markedsført som et land der ”det går bra”? Det Chile har fått er straffefrihet for forbrytere mot menneskerettighetene.

Straffefrihet for mordere og torturister

Under demokratiet er kun 76 militære dømt for overgrep mot menneskerettighetene. Av disse 76 er det kun 67 som noen gang er blitt fengslet og disse har sittet eller delvis sonet i luksuriøse militære fengsler som er blitt bygd til det formålet.

Under den nåværende høyregjeringen til forretningsmannen Sebastián Piñera er mange av disse gradvis sluppet fri.

Skal man tro at det bare var 76 som gjennomførte all grusomheten mot det chilenske folket? Det skal ikke så mye til for å se at rettferdigheten fortsatt venter og at det kun er straffefriheten som fortsatt seirer.

Diktatorens fengsling

Pinochet ble under en reise til England anholdt etter en rettskjennelse fra den spanske dommer Baltazar Garzón som forsøkte å få diktatoren utlevert til Spania. Denne dommeren førte saker i Spania for drap og tortur av spanske statsborgere under diktaturet, samt Pinochets forbrytelser mot menneskeheten som omhandler drap, forsvinning, fengsling og tortur av chilenske borgere. 

Diktatoren ble holdt i husarrest i mer enn 500 dager i England. Han ble endelig sendt tilbake til Chile i følge med sine venner i England (Pinochet var bl.a. alliert med Thatcher i Malvinas (Falkland) krigen). Media viste en gammel mann i rullestol som nesten ikke klarte å holde sin egen mat. Det var en overraskelse da han kom til Chile og reiste seg opp av rullestolen uten tegn til å være den skrøpelige mannen som media viste.

Pinochet ble aldri dømt, han unnslapp gang etter gang med hjelp fra de som alltid støttet hans ugjerninger. Han døde i 2006 og hans død ble feiret over hele landet.

Undertrykkelse av Mapuche folk

Under demokratiet har Mapuche indianere prøvd å få tilbake sine jordområder som har vært deres næringsgrunnlag lenge før spanjolene kom til landet. Resultatet er at flere Mapuche er blitt myrdet av politistyrker. Mapuche studenter, bønder, barn og hele familier er havnet i fengsel og blitt utsatt for tortur og lange straffer for forhold som demokratiet og militære domstoler kaller forbrytelser, men som ikke er noe annet enn deres legitime rett.

Ingen av politifolkene som har myrdet mapuchene er fengslet, og det selv om de er identifisert. Noen er blitt tiltalt, men har blitt satt fri da militære domstoler erklærer dem ”uskyldige” på tross av utallige bevis mot dem. De bevisene som ville holdt i en hvilken som helst domstol i et demokratisk land er ikke gode nok i det chilenske demokratiet, basert på grunnloven som er vedtatt av Pinochet og beskyttet av den ekstreme høyrefløy og de militære styrker.

Studentenes opprør

Chilenske studenter har demonstrert kontinuerlig i 2 år for et mer rettferdig utdanningssystem, der kvaliteten på studier og slutt på økonomisk utbytting av studentene står sentralt. De har blitt møtt med kraftig undertrykking da den nåværende høyreregjering har profitt som det mest sentrale i sitt ideologiske fundament.

Etter de lange skolestreikene som skoleelever og universitetsstudenter gjennomførte i 2011 mistet mer enn 250.000 studenter skoleåret. Regjeringen holder seg fortsatt passiv i forhold til det. I år er det nå mange skoler og universiteter som er okkupert av studentene og alt tyder på at det vil bli det samme resultat som i fjor. Mange av dem vil kunne miste skoleåret.

Diktaturets arv eller demokrati?

Argumentene for at vi kan sette spørsmålstegn ved om diktaturet egentlig er over er dessverre altfor mange. Vi er uansett overbevist om at den aktive solidariteten og forståelsen for menneskerettigheter i Chile vil gi næring til å fortsette kampen for demokratiet.

Det er 39 år siden statskuppet som markeres den 11.09. Det er en dag som er preget av blandede følelser, men for de fleste i det solidariske samfunn vi lever i vil det være en sørgedag hvor vi minnes alle ofrene for den fascistiske undertrykkelsen. Kampen fortsetter!

LAG Stavanger markerer dagen ved domkirkeplassen klokken 19.00, LAG Bergen markerer dagen med filmvisning og åpent møte i Speilsalen på Kvarteret. I Oslo ble dagen markert av Mapuchegruppa med åpent møte og demo 9. september.

Francisco Castro
Land
Tags