Studentbevegelsen i Chile har de siste seks månedene demonstrert mot myndighetenes manglende satsing på utdanning. Hovedkravene er økt offentlig styring av utdanningssystemet, økt finansiering og lavere skolepenger. Den nåværende utdanningspolitikken har bidratt til økte klasseskiller mellom rike og fattige studenter.
- Mange har ikke råd til å ta utdanning, eller opparbeider seg en gjeld på åtte og en halv årsinntekt etter endt utdanningsløp, sier Luis Espinoza i Latin-Amerikagruppene i Oslo.
Den chilenske regjeringen har imidlertid nektet å høre på disse kravene. Den har heller sørget for en bevaring av utdanningssystemet som ble dannet under Pinochets diktatur samtidig som den har prøvd å utdype dets privatisering.
Studentene har møtt uenighet med argumenter og har vært villige til å forhandle med regjeringen under visse betingelser som sikrer at deres hovedkrav blir oppfylt. Ni av ti chilenere støtter disse kravene og studentenes kamp for en bedre utdanning for alle.
Regjeringen har imidlertid møtt uenighet med undertrykkelse. I stedet for å høre på folkets demokratiske krav, har regjeringen brukt alle midlene de har tilgjengelig for å svekke studentbevegelsen. Regjeringen har satt politiet ut i gatene for å undertrykke studentene under demonstrasjonene. Politiet har gjentatte ganger brukt unødvendig vold mot studentene. Dette har ført til at UNICEF har uttrykt sin bekymring over studentenes situasjon i landet.
De største chilenske massemediene har vært regjeringens medhjelpere. De har prøvd å kriminalisere bevegelsen ved å sette fokus på opptøyer og uro som oppstår under demonstrasjonene. Opptøyene er imidlertid lagd av noen få demonstranter, og studentene tar sterk avstand fra disse hendelsene.
Situasjonen studentene opplever i dag kan bare sammenlignes med situasjonen chilenske studenter opplevde under Pinochets diktatur. Nå er regjeringen i ferd til å sende et lovforslag til parlamentet som gjør det mulig å fengsle demonstrerende studenter i 541 dager. De har også truet ved å kutte offentlig støtte til universiteter som fortsatt er i streik for at studentene skal avslutte protestene. Studentene blir ikke tatt med i politiske beslutninger som har med utdanning å gjøre, noe som klart strider med de grunnleggende prinsippene for allmenn deltagelse i et demokrati.
- Vi har stor forståelse for chilenske studenters frustrasjon over sitt eget utdanningssystem, sier Espinoza, og fortsetter, - måten chilensk utdanning er organisert på er en etterlevning fra årene under Pinochet og strukturert på en måte som fremmer, heller enn reduserer, sosiale forskjeller. Vi tar avstand fra all vold på samme måte som chilenske studenter gjør, og ønsker ikke at enkelthendelser skal overskygge og stjele fokus fra studentenes legitime krav for bedre utdanning for alle.
Derfor støtter LAG, SAIH, NSO og ISU studentenes hovedkrav og ber norske myndigheter å komme på banen og fordømme vold mot demonstranter ovenfor chilenske myndigheter. Dette ønsket vil vi fremme sammen på aksjonen førstkommende onsdag.
Kontakt Luis Espinoza i LAG-Oslo dersom det er ønskelig med mer informasjon, tlf. 98 87 42 32.