I år kom Colombia på plass nummer fem på Committee to Protect Journalists (CPJ) sin liste over verdens farligste land for journalister, og som eneste land i Sør-Amerika. I alt var 12 land på årets liste. I følge CPJ har 42 reportere blitt drept på grunn av sitt arbeid siden 1992, i tillegg til nesten like mange der det er usikkert om yrket som journalist var en del av motivet. Bare i 2010 har man allerede 17 tilfeller av trusler, men man mener at det finnes store mørketall ettersom mange er redde for å anmelde saken. Som i resten av verden arbeider de mest utsatte reporterne med ømfintlige temaer som korrupsjon, kriminalitet, menneskerettigheter og politikk.
Andres Morales, fra den ikke-statlige organisasjonen FLIP (Stiftelse for pressefrihet), uttrykte på et forum om pressefrihet i Medellín at politiet og militæret er de fremste overgriperne. CPJ bekrefter dette på sine nettsider, i tillegg til å nevne paramilitære og andre ulovlige væpnede grupper. Organisasjonen påpeker at man ikke kan dokumentere hvem som står bak en stor del av overgrepene, ettersom mange av sakene ikke har blitt løst og truslene som regel er anonyme.
Beskyldt for å være medlem av gerilja
Ignacio Gómez fra tv-kanalen Canal Uno deltok også på forumet i Medellín. Han hevder at det i løpet av Álvaro Uribes regjering har oppstått en ny form for presse som han kaller neopopulisme, der det kun finnes ett riktig svar, og derkritiske stemmer blir beskyldt for å støtte geriljaen. Gómez forteller at 570 høyprofilerte journalister er uten arbeid i Bogotá fordi reporterne som er kritiske til regjeringen er uønskede. Hollman Morris, kjent for sin grundige dekning av den væpnede konflikten i landet, kommenterte i løpet av møtet at massemedia har blitt omgjort til krigspropaganda for Uribes administrasjon. Han har selv blitt beskyldt av regjeringen for å være alliert med terrorister, noe han mener er en klar beskjed om at den som leter etter den andre siden av konflikten blir stigmatisert. ”Å være uavhengig journalist og vise stemmene til ofrene betyr å bli mistenkeliggjort, til og med blant sine egne kollegaer” bemerker han.
Overvåkningsskandale
Et av de mest alvorlige tilfellene som truer pressefriheten i Colombia er avsløringen av det statlige sikkerhetsbyrået (DAS) sin ulovlige spionasje på blant annet høyesterettsdommere, medlemmer av opposisjonen, menneskerettsorganisasjoner og flere av landets fremste journalister i perioden 2003 til 2009. Journalister har derfor begynt å ta usedvanlig mange forhåndsregler for å hindre at telefonene deres blir avlyttet eller at e-postene blir sjekket, og hemmelige kilder har kommet i fare. Selv om DAS har direkte bånd til regjeringen, benekter Uribe innblanding i saken, og har startet en omfattende etterforskning av 40 medlemmer i DAS.
Hollman Morris er et av ofrene for DAS sin overvåkning. Han kan fortelle at byrået har drevet propaganda mot familien hans, dratt rundt på ambassader for å hindre finansiering i tillegg til å spre rykter om at han er medlem av geriljaen. ”Dette er karakteristisk for et av de verste diktaturene i verden” slår han fast. Han påpeker at denne type overvåkning har pågått i lange tider før Uribe kom til makten, men at nå har blitt systematisert.
Informasjon lite tilgjengelig
Et stort problem som følge av overvåkning og drap av journalister er at flyten av informasjon blir hindret. Mange kilder er redde for å snakke med pressen på grunn av faren for avlytting, og privatiseringen av nyhetsbyråene har ført til at informasjonen ikke lenger er tilgjengelig for alle. ”Pressefrihet er nedfestet i grunnloven i tillegg til å være en menneskerett. Man krenker ikke bare reporteren, men også innbyggerne som mister tilgang til informasjon” fastslår Morales. Han nevner også problemet med at mange journalister sensurerer seg selv av frykt for å miste jobben eller i verste fall sette seg selv i fare. Det er også mange tema man ikke kan røre, som for eksempel sammenhengen mellom ulovlige grupper og politikere. ”Dette påvirker i stor grad pressefriheten” mener Morales.
I følge CPJ har Colombia forbedret seg de siste årene. Tallene på drepte har gått ned, og flere har blitt straffeforfulgt. Morales mener likevel at situasjonen egentlig ikke har blitt verken bedre eller verre. ”Colombia fortsetter å være det verste landet i Latin-Amerika i forhold til drap på journalister” mener han. ”At det ikke blir drept så mange journalister lenger kan også bety at det er slutt på kritisk journalistikk i Colombia” bemerker Ignacio Gómez.