30 år har gått siden sandinistene seiret revolusjonen i Nicaragua. Bare litt over to år er det siden den tidligere revolusjonslederen Daniel Ortega ble gjenvalgt som president. Etter en lang og propagandafylt valgkamp var det med knappe 35 prosent av stemmene at Ortega i november 2006 seiret over den liberale kandidaten, Eduardo Montealegre. Gleden var stor blant Nicaraguas mange sandinister, og røde og svarte flagg vaiet høyt. 16 år med liberalt styre var over og endelig skulle søkelyset tilbake på bønder og fattige, mer mat på bordet og jevnere fordeling av godene – kampen mot fattigdom og sult skulle vinnes. Og ikke minst skulle Nicaragua og dets folk forsones og samles for å bygge landet videre.
Gratis tjenester
Det er ikke gjort i en håndvending å reformere og betraktelig forbedre et system og et land som i så mange år har vært utsatt for krig og konflikt og havnet i ei økonomisk bakevje etter handelsblokader og en økonomi basert på råvareproduksjon. Men Ortega har gjort noen fremskritt i sine to år som president. Utdanning og helsetjenester har blitt gratis. Gjennom samarbeid med Venezuelas president Hugo Chavez har man også fått på plass regionale handelsavtaler hvor råvarer som nicaraguansk mais og bønner blir byttet mot venezuelansk råolje. Sandinistene har på ny satt i gang en massiv alfabetiseringskampanje med hjelp av en kubansk opplæringsmetode – målet er et Nicaragua fritt for analfabetisme i år 2009.
Kooperativlov og null sult
Spesielt viktig er kanskje den nye satsningen på småbønder, landsbyutvikling, landbruk og kooperativer. En ny kooperativlov som skal ivareta kooperativene og småbøndenes rettigheter har blitt innført. Et statlig institutt, hvor bønder er representert i styret, er opprettet for å støtte eksisterende og nye kooperativer med organisering, legalisering, finansiering, produksjon og kommersialisering. Småbønders tilgang på kreditt og lån er forbedret og man ser at det er et kontinuerlig samarbeid mellom bondeorganisasjoner og landbrukskooperativer og staten.
Hambre Cero (Null Sult), et program opprinnelig utviklet av CIPRES, Utviklingsfondets samarbeidspartner, har nå blitt iverksatt i stor skala av den nye regjeringen, og har som mål å dele ut drektige griser i en slags oppstartspakke for fattige kvinner på landsbygda. Dessverre har det vist seg at mangelen på teknisk assistanse og oppfølging gjennom Hambre Cero-programmet har ført til at dyrene ikke blir tatt vare på, noe som har svekket programmets bærekraft.
Udemokratisk pakt
Viktig er det også at mange folk på landsbygda nå føler at deres stemme blir hørt og deres problemer tatt på alvor. Men samtidig får den nye regjeringen mye kritikk for å være udemokratisk på flere måter. Beskyldninger om grovt valgfusk under fylkesvalgene i november 2008 preger fortsatt nyhetene daglig. En anerkjent tysk utviklingsorganisasjon, GTZ, slo fast at FSLN rettmessig kun vant 69 kommuner – og at det nå er 37 kommuner som styres av illegitime partier og representanter. FSLN hevder at disse anklagene er oppdiktet og at de valgte å ikke invitere internasjonale observatører ettersom fylkesvalgene er interne og ikke av internasjonal interesse. USA har på grunn av dette holdt tilbake viktige bistandsmidler og EU har midlertidig frosset budsjettstøtten til Nicaragua. Ortega har vært krass i sine tilbakemeldinger på disse reaksjonene og hevder at de skal klare seg uten slik støtte – i håp om at Venezuela og IMF skal redde statsbudsjettet.
Det politiske spillet i Nicaragua er svært tydelig og tar stor plass i all massemedia. Pakten mellom tidligere president Arnoldo Alemán (fra det liberale høyrepartiet PLC) – dømt for grov korrupsjon og underslag, blant annet av bistandsmidler etter orkanen Mitch - og Ortega, sørger for en jevn fordeling partiene i mellom. Dette gjelder blant annet høyesterettsdommere, medlemmer i valgrådet og saker i parlamentet. Nye partier på begge sider forsøker å gjenvinne folks tro på det politiske systemet ved å uttale sin motstand for denne udemokratiske pakten. I tillegg forsøker nå Daniel Ortega, som sin gode venn Chavez i Venezuela, å endre grunnloven slik at han har mulighet til å bli gjenvalgt.
Sivilsamfunnet taper
I den siste tiden har sosiale bevegelser og grasrotorganisasjoner også opplevd en innskrenking av deres rettigheter og spillerom i det nicaraguanske samfunnet. Høsten 2008 ble flere ledere av lokale og internasjonale organisasjoner anklaget for ulovlige pengeoverføringer organisasjonene i mellom. Organisasjonene ble i tillegg utsatt for uthenging og svartmaling i flere sandiniststøttende radio-og tv-stasjoner. Nylig varslet regjeringen om en manual for sivilsamfunnsorganisasjoner som inneholder flere lite hensiktsmessige regler som vil betydelig svekke organisasjonsarbeidet i landet. Organisasjoner og sosiale bevegelser står nå sammen for å kunne opprettholde sitt aktivitetsnivå og holde liv i det nicaraguanske sivilsamfunnet.
Samtidig må man kunne si at det eksisterer pressefrihet i landet. De to største avisene, La Prensa og El Nuevo Diario, er begge svært kritiske til regjeringen. Journalist Carlos Fernando Chamorro, sønn av tidligere president Violeta Chamorro, tar daglig opp viktige politiske tema i sitt tv-program, Esta Noche. Han uttaler seg kritisk til regjeringen og hans ukentlige program, Esta Semana, retter ofte søkelyset på alvorlige korrupsjonstilfeller i landet, deriblant innenfor de politiske sirklene. Chamorro ble nylig tildelt en europeisk journalistikkpris for ytringsfrihet i Iberoamerika. FSLN har egne radio- og tv-kanaler og gir sjelden intervjuer til andre medier. Det er derfor vanskelig å finne god objektiv informasjon om hva som faktisk skjer, da begge sider til tider driver heftig propaganda.
Kirka og abortsaken
Kvinners reproduktive rettigheter er kraftig redusert grunnet totalforbudet mot abort. Religion og den katolske kirke, så vel som nye evangeliske kirker, har sterk innflytelse på folket og på landets politikk. Forbudet mot terapeutisk abort – når mors liv står i fare eller graviditeten er resultat av voldtekt - ble derfor forbudt like før valget i 2006. Lovendringen ble stemt igjennom med avgjørende støtte fra FSLNs representanter og viste derfor tydelig deres støtte til landets religiøse kretser, noe som var et strategisk trekk foran valget. Abortsaken blir brukt politisk for å danne koalisjoner og vinne støtte. Derfor er det mulig at like raskt og oversiktlig som forbudet ble innført, blir terapeutisk abort igjen avkriminalisert, da forholdet mellom kirken og FSLN tilsynelatende har kjølnet.
Det er ikke til å legge skjul på at FSLN versjon 2009 ikke er det samme som revolusjonspartiet var i 1979 – selv om revolusjonen fortsatt er svært viktig i den politiske retorikken. El Pueblo Presidente, Folket som President, er hvordan regjeringen selv omtaler makten presidenten har. Gamle sanger og slagord som ”El Pueblo Unido, Jamas sera vencido” og ”Arriba los pobres del mundo”, går igjen.
Daniel Ortegas regjering har bidratt til et større fokus på landbruk, støtte til små og mellomstore bønder og landsbyutvikling. Mange fattige føler at de nå endelig blir tatt på alvor. Samtidig er det for mange alvorlige hendelser som undergraver regjeringens gode tiltak, og som bidrar til å forsterke mange nicaraguaneres mistillit, til at man skal kunne bekjempe fattigdommen og utvikle landet i en positiv retning gjennom det politiske systemet.
Artikkelen er publisert i en kortere versjon i Utviklingsfondets medlemsblad U-Nytt.