I El Salvador og Guatemala, to land i Mellom-Amerika, herjet borgerkrigene. I El Salvador fra 1980 til 1992, og i Guatemala fra 1960 til 1996. I det lille landet El Salvador ble mer enn 75 000 mennesker drept, og i Guatemala ble mer enn 200 000 drept eller de forsvant for så å aldri komme tilbake. De fleste ble tatt av dage i regelrette massakre på sivilbefolkningen gjennomført av landenes militære styrker.
Essensen i historien
Årsakene til konfliktene var å finne i kampen om jorda og naturressursene. Konfliktene representerer på mange måter essensen i Latin-Amerikas historie. Befolkningen ble fordrevet med vold, og jorda ble samlet på få hender. Fram vokste kaffeoligarkiet i El Salvador og United Fruit Companys' bananplantasjer i Guatemala. Befolkningen, i Guatemala hovedsakelig urbefolkning, ble drevet på flukt eller ble plantasjearbeidere under elendige arbeidsforhold. Inntektsforskjellene økte og det samme gjorde fattigdommen. Organisert kamp ble veien til overlevelse. Enhver form for motstand ble imidlertid oppfattet som kommunistisk opprør, og USA tro til for å støtte eksisterende makteliter med sammenfallende interesser.
Flere drepte i fredstid
I dag, henholdsvis, 17 og 13 år etter, er de sosiale og økonomiske strukturene som var røttene til borgerkrigene, fremdeles kilder til konflikt. Det gir seg utslag i to av Latin-Amerikas mest voldelige samfunn, hvor antall drepte i fredstid er flere enn under borgerkrigene, og utvandringen til USA er massiv.
Siden den 30 år lange borgerkrigen i Guatemala endte i 1996, har volden i landet bare blitt verre. I 2007 ble 6033 drept i landet med nærmere 13 millioner innbyggere, og drapsraten er 40 ganger høyere enn i Norge, fastslår tall fra UNDP. I El Salvador viser drapsstatistikken omkring tolv drepte per dag. Voldelige ungdomsgjenger har av myndighetene fått mye av skylda for utviklingen, men gjengene har i praksis fungert som et skalkeskjul for andre kriminelle aktører av et helt annet kaliber. Vi snakker om organisert kriminalitet, i stor grad knyttet til narkotikatrafikk.
Noen av de sosiale årsakene til den høye kriminalstatistikken ligger i fattigdom, arbeidsledighet og manglende utdanningstilbud, kombinert med urbanisering, narkotikatrafikk og våpentilgang. Dette kan også forsterkes av en allerede eksisterende voldskultur fra borgerkrigene, og utbredt straffefrihet.
"Hard hånd" - et politiprogram basert på nulltoleransepolitikk - og massive arrestasjoner av gjengmedlemmer, har som oftest ført til en eskalering av ungdomskriminaliteten, og tar fokus bort fra de store kriminelle aktørene.
Infiltrering av statsapparatet
Kriminaliteten har etter hvert blitt så omfattende at den har fått fotfeste i statlige institusjoner som politi og rettsvesen, og ved flere anledninger har statlige ansatte og politikere vist seg å ha tilknytning til kriminelle strukturer.
- I Guatemala og El Salvador er de kriminelle gruppenes infiltrering av statsapparatet både veldig alvorlig og omfattende, sier tidligere forsker på vold og kriminalitet ved det Mellomamerikanske Universitetet i El Salvador, Elin Ranum. Ranum jobber i dag i Utviklingsfondet.
I begge landene er det avslørt kriminalitet høyt opp i statsapparatet. I Guatemala måtte både politisjefen og innenriksministeren gå etter drapene på tre medlemmer av det Mellom-Amerikanske parlamentet.
- Det viste seg at disse kunne knyttes til dødsskvadroner hvor sjefer høyt oppe i politiet var involvert, og man mistenker også at drapene var knyttet til narkotikakarteller. Ved forrige valg i Guatemala var det også en rekke politiske drap, dette også relatert til narkotrafikk. Dette er ikke noe nytt, men dreier seg om den samme makteliten og de samme generalene som finansierte krigen med nettopp narkotika, mener Ranum.
I El Salvador ble det også nylig avslørt en korrupsjonssak hvor en parlamentspolitiker lovet å hjelpe en annen narkoanklaget politiker med frifinnelse, selvsagt mot betaling.
- Dimensjonene av infiltreringen av den salvadoranske staten er usikker, men denne typen kriminell aktivitet er avhengig av støtte i politiske miljøer, rettsvesenet og politiet.
Det har ikke skjedd så mye de siste årene for å bedre rettsikkerheten. I Guatemala har man sett en liten forbedring i forhold til rettsikkerheten til ungdom ved at det er færre arrestasjoner. Det har også blitt gjort forsøk på utrensing av politiet.
- Det er mye den samme politikken som dominerer, og ”hard hånd"- politikken har ikke løst problemene, tvert i mot har man sett en økning i volden. Som en konsekvens av straffefrihet tar folk loven i egne hender, og man har kunnet observere framveksten av grupper som driver med sosial rensning. I praksis betyr det at folk med loven i egne hender bestemmer seg for å ta liv av for eksempel unge mennesker med tilknytning til kriminelle ungdomsgjenger, sier Elin Ranum.
Ny regjering, nytt håp?
I likhet med Guatemala har ”hard hånd”-politikken fått dominere i El Salvador. 15. mars i år ble imidlertid det venstreorienterte partiet FMLN valgt til ny regjering i El Salvador. Det har skapt nye forventinger hos mange. Utfordringene står imidlertid i kø. Deriblant er den økonomiske situasjonen forverret de siste årene, og finanskrisa medfører nok et tilbakeslag for økonomien. Økonomiske midler til sosiale og politiske program blir dermed begrensede.
Elin Ranum tror en av de viktigste utfordringene for den nye regjeringen i forhold til sikkerhet, blir en opprenskning i politistyrken, sammen med en gjennomgang av politireformen. Dette innebærer en gjennomgang av lønnsforhold, opplæring og praksis.
- Det har vært mye misnøye i politiet på grunn av dårlige arbeidsforhold, så jeg vil tro det er mye støtte også i politiet for en gjennomgang av politireformen. Når den nye sivile politistyrken ble opprettet etter krigen ble den satt sammen av folk med ulik bakgrunn, deriblant folk fra FMLN. En del av disse befinner seg i mellomlederstillinger, og vil nok være til støtte for den nye regjeringen. Det er også positive holdninger til forebyggende tiltak, avslutter hun.
Det er ikke få problemer Guatemala og El Salvadors regjeringer skal ta tak i. De skal verken mer eller mindre gjenopprette tilliten til rettssystemet og offentlige institusjoner, hvis de i framtiden skal forhindre en defragmentert stat og kamper mellom narkotikakarteller på linje med Mexico. Til tross for at den nye regjeringen i El Salvador etter all sannsynlighet vil ha nok med å holde skuta flytende de første årene, er det muligheter for å gjennomføre grunnleggende reformer av statsapparatet allerede de første årene. Dette er helt nødvendig for at de skal kunne oppnå riktig kurs framover.