Kolonisering fra flere kanter
Nicaragua skiller seg ut fra mange andre latin-amerikanske land ved å ha blitt kolonisert av spanjolene på Stillehavskysten, og engelskmennene på Atlanterhavskysten. I tillegg var de ikke direkte kolonisert av England, men var et protektorat – noe som førte til et bedre samarbeid, og større sympati for England blant urfolksbefolkningen. Den karibiske kysten har mange urfolk; miskito, mayangna, ulwa, rama, og flere som har blitt nærmest utryddet.
Miskitofolket på den nordlige karibiske kysten fikk ha egne konger, eget styre, og kunne ikke koloniseres av andre. De fikk våpen fra England for å forsvare seg mot spanjolene, og dermed ble de Englands allierte mot disse. Engelskmennene fikk også tilgang til jord og plantasjer, og importerte slaver fra Afrika.
Et forent Nicaragua?
Av forskjellige grunner ga England opp protektoratet i 1860 og skrev det over til Spanias eie – altså måtte urbefolkningen på den karibiske kysten belage seg på å bli en del av Nicaragua – noe de aldri hadde vært tidligere. Da de engelske plantasjeeierne flyttet, lot de mye stå igjen, og de som tidligere var slaver ble nå herrer. Derfor finnes det også store kreol-samfunn på den karibiske kysten, i tillegg til Garifuna-folket, som har sin opprinnelse i Vest-Afrika.
Moskitia, det tidligere kongedømmet til miskitoene, skapte størst problemer for Nicaragua. Med separate lover, egen kongefamilie, men som en del av samme land, har det vært vanskelig å bestemme hvem som har rett til hva. Gjennom mange år har regjeringene sentralt jobbet både med og uten loven i hånd for å få tak i østkystens naturressurser, som man så kan eksportere videre ut av landet. Samtidig har man gitt bort landområder til sine favorittpersoner, gjerne uten å sjekke om det bor andre der først.
Kampen for autonomi
Etter revolusjonen i 1979, og flere år med borgerkrig, kom sandinistene til makten. På denne tiden var det mye gjennomføringsvilje, og med hjelp fra aktivister fra den karibiske kysten fikk man i 1987 gjort ferdig en ny grunnlov som inkluderte en helt ny lov om autonomi. Grunnloven sier at RAAN og RAAS (henholdsvis den nordlige autonomiske Atlanterhavsregionen og den sørlige) er autonome regioner. De er fortsatt del av Nicaragua, men skal kunne styre seg selv, og øke kunnskapen om urbefolknings og etniske gruppers historie. Autonomiloven i Nicaragua er ganske spesiell, i og med at den ikke bare tar hensyn til urfolket, men også de andre etniske gruppene, som kreol og garifuna, og dessuten mestisoer, som er betegnelsen på folk av spansk opprinnelse.
Nå holder man fortsatt på med å implementere autonomiloven, som inneholder mye, og som etterhvert har vært avhengig av veldig forskjellige regjeringer for å få gjennomslag. En av de viktigste prosessene er å fordele land og landskjøter, noe som tar lang tid. For det første finnes det mange forskjellige instanser og styrer, og mange regler og reguleringer, så til og med de som jobber med dette blir forvirret. I tillegg skal man prøve å ordne dette på en måte som gagner alle. Regjeringen har som sagt gitt bort land for mange år siden, og ifølge en annen lov om felleseie skal de som eier skjøter fra før 1987, få beholde jorden. Det man jobber med nå er å dele ut jord til kommunale styrer, som så låner ut jorda til alle i området – og at all jord skal være felleseie.