Innhold
- Daniel Ortega presenterer sin regjeringsplan
- Uavgjort mellom Montealegre og Ortega
- Beskyldning om folkemord og seksuelle overgrep
- Hugo Chávez støtter Daniel Ortega
- Liberale trekker seg ut av kommuneforbundet
- Legestreiken over
- Oljeprisen rammer Nicaragua hardt
- Forhandlinger om frihandelsavtale med EU
- Sterk kritikk mot USAs ambassadør
- Nye korrupsjonsanklager mot Alemán
- Dyp krise i PLC
- Studentprotester i Managua
Daniel Ortega presenterer sin regjeringsplan
Under en kongress for sandinistene 28. mai presenterte Daniel Ortega sin regjeringsplan. Her er hovedinnholdet av hans plan:
- Ortega vil at staten skal kjøpe opp jord og dele ut til de fattige. Ortega lover at hans regjering ikke skal konfiskere eller ekspropriere jord slik det ble gjort under hans regjeringstid på åttitallet.
- Ortegas regjering vil satse på et mye bedre offentlig helsevesen med fokus på å bygge flere sykehus og helseklinikker som er godt utrustet teknisk og med flere legemidler. Ortega lover stor støtte fra cubanske leger og tannleger, som i tillegg til å utføre legetjenester vil hjelpe til med å utdanne flere nicaraguanske leger.
- Ortegas regjering vil fortsette med alfabetiseringskampanjene som sandinistene ble kjent for på åttitallet. Målet er å erklære alle kommunene i Nicaragua frie for analfabetisme, og også her regner Ortega med støtte fra Cuba.
- Ortegas regjering vil gi politivesenet større statlige midler for å kontrollere narkotikatrafikken og organisert kriminalitet i hele Nicaragua.
- Ortega vil oppfylle Sandinos gamle drøm om å forene Atlanterhavet og Stillehavet ved å bygge en kanal.
- Under en eventuell sandinistregjering vil Ortega sørge for oppfyllelse av arbeidsrettigheter for de mange arbeiderne i maquilaindustrien (der multinasjonale selskaper produserer sine produkter med billig arbeidskraft). Ortega lover at han ikke skal fjerne disse frisonene, siden 80 tusen nicaraguanere er avhengig av inntekten fra disse arbeidsplassene.
- Ortega ønsker gjennom opprettelse av en nasjonal investeringsbank og lokale kommunebanker å revitalisere jordbruket i Nicaragua. Renten på lån skal settes lavt slik at småprodusenter kan dra nytte av tilbudet. Statlige midler skal benyttes for å transformere jordbruket fra ensidig produksjon til satsing på flere jordbruksvarer. Opprettelse av en lov om jordbruk og ernæringssikkerhet skal sikre at Nicaragua selv produserer alle matvarer landet trenger. Ortega legger til at Venezuela vil bli et viktig marked for nicaraguanske varer.
- Med Ortega i presidentstolen vil FSLN kjempe for å reforhandle frihandelsavtalen CAFTA med USA, slik at småprodusenter blir beskyttet. Ortega vil også jobbe for at nicaraguanske varer finner flere markeder i Latin Amerika, Asia og Europa.
- Ortega vil føre en blandingsøkonomi under sin regjeringsperiode. Staten må få større kontroll i energiproduksjonen og i kommunikasjonssektoren. Statlige bedrifter kan bli delprivatiserte, men staten bør alltid eie minst 51 prosent av selskapet. (La Prensa 29. mai og 11. juni)
Uavgjort mellom Montealegre og Ortega
Flere meningsmålinger utført i april, mai og april viser dødt løp mellom sandinistenes presidentkandidat Daniel Ortega og liberale Eduardo Montealegre for ALN-PC. Begge oppnår rundt 27 prosent oppslutning og dette er ikke tilstrekkelig for å velge en vinner i første valgrunde. Meningsmålingene viser at det er Montealegre som vil gå av med seieren ved en eventuell andre valgrunde (siden liberale fra PLC vil slutte opp om Montealegre ved en slik situasjon). (La Prensa 29. mai)
Beskyldning om folkemord og seksuelle overgrep
Gamle saker mot FSLN trekkes nå fram i lyset. Tidligere sandinistdirigenter blir beskyld for folkemord av familier fra den etniske gruppen Miskito på Nicaraguas atlanterhavskyst. Den Permanente Kommisjonen for Menneskerettigheter (CPDH) har mottatt anklager om 64 drepte, 13 torturerte og 15 forsvunnede mennesker etter sandinistenes plan ”Navidad Roja” (Rød Jul) på åttitallet. Den mest graverende enkeltepisoden skjedde i miskitolandsbyen Leymus der 32 personer ble massakrerte i januar 1982. Planen Navidad Roja innebar å forflytte tusener av miskitoer med den begrunnelsen at kontrarevolusjonen prøvde å få kontroll over denne regionen gjennom sosiale og militære baser. De anklagede er 16 tidligere funksjonærer fra åttitallets sandinistregjering, blant andre ex president Daniel Ortega og hans bror Humberto Ortega, som den gang var hærsjef i landet. (La Prensa 9. juni).
Også en gammel sexanklage mot Daniel Ortega blir forsøkt tatt opp igjen. I mars 1998 beskyldte Ortegas stedatter, Zoilamérica, sin stefar for seksuelle overgrep fra hun var elleve år gammel. Fra 1998 til 2001 vernet Ortega seg mot saken med sin parlamentariske immunitet. Zoilamérica og hennes støttespillere mener at hennes sak aldri nådde fram pga. et rettssystem som var kontrollert av sandinister.
Hugo Chávez støtter Daniel Ortega
Det er ikke bare USAs ambassadør i Nicaragua som blir anklaget for innblanding i interne politiske anliggender; det gjelder også Venezuelas president Hugo Chávez. Ved å gi Nicaragua en sosial pakke, gjennom flere avtaler underskrevet med ordførere fra FSLN, er det mange på den politisk høyresiden som hever røstene og anklager Chávez og Ortega for kjøp av valgstemmer. Hjelpepakken til Nicaragua fra Venezuela består først og fremst av billig olje, gjødsel til landbruksnæringen og legehjelp. I tillegg tilbyr Chávez Nicaragua 400 millioner dollar til opprettelsen av en investeringsbank for lokale produsenter.
Regjeringen i Nicaragua, som er ledet ev Enrique Bolaños (liberal, tilhører et utbryterparti fra PLC: APRE), anklager Chávez overfor Organisasjonen for Amerikanske Stater (OEA) for kjøp av stemmer til Ortega. USAs ambassadør Paul Trivelli ser ikke bort fra at sandinistene vil benytte den nyopprettede bedriften Albanic (som skal distribuere oljen fra Venezuela til Nicaragua) til å hvitvaske penger til valgkampen.
Hugo Chávez mener at anklagene mot han skyldes at høyresiden i Latin Amerika er desperate pga. venstresidens fremgang i regionen. Han legger til at sandinistenes kamp også er hans kamp. Daniel Ortega uttaler at støtten fra Venezuela kun er en solidarisk gest i prosessen med å integrere de latinamerikanske landene i ALBA (Alternativa Bolivariana para las Americas). ALBA søker å danne et politisk og økonomisk alternativ til USAs hegemoni i Latin Amerika. 29. april i år undertegnet de tre statslederne fra Venezuela, Cuba og Bolivia en alternativ handelsavtale kalt Handelsavtalen mellom Folkene. Daniel Ortega uttaler at dersom han blir president etter valget 5. november vil han gjøre sitt for at Nicaragua blir en del av ALBA.
Liberale trekker seg ut av kommuneforbundet
I Nicaragua finnes det 153 kommuner, hvorav 87 er styrt av sandinister og 56 av liberale. Det er kommuneforbundet Amunic, ledet av sandinisten og ordføreren for Managua, Dionisio Marenco, som har stått for avtalene med Hugo Chávez. De 56 ordførerne fra PLC besluttet i midten av mai å trekke seg ut av det sandinistdominerte Amunic, med begrunnelsen av at Amunic har blitt transformert til et politisk redskap for FSLN.
Legestreiken over
Etter seks måneder med streik inngikk legene en avtale 12. mai med Helsedepartementet Minsa. I avtalen får legene innfridd sitt krav om å heve lønnen til mellomamerikansk nivå, men dette skal skje over en fem års periode. Streiken, som har blitt kraftig motarbeidet i nicaraguansk presse, kulminerte i april/mai etter at fire leger begynte en langvarig sultestreik. Under legestreiken ble mange leger sagt opp fra sine stillinger, men avtalen med Minsa sikrer disse legene sine gamle jobber tilbake. I tillegg bevilger avtalen legene lønn for den perioden de var i streik.
Oljeprisen rammer Nicaragua hardt
De siste månedene har oljeprisen steget jevnt i Nicaragua, og en liter bensin koster i dag (1. juni) syv norske kroner. På tross av at Nicaragua for tiden nyter godt av gode internasjonale konjunkturer på råvarer som gull, kobber, sølv, sukker, kjøtt og kaffe, så blir denne positive prisutviklingen spist opp av landets store oljeutgifter. I 2003 importerte Nicaragua olje for 328 millioner dollar. Tre år senere er denne utgiften mer enn fordoblet: Nicaraguanske myndigheter stipulerer med å importere olje for 717 millioner dollar i 2006. Avisen La Prensa stipulerer underskuddet på handelsbalansen i 2006 til 1,7 milliarder dollar. Dette skyldes ikke bare høye oljepriser, men også at Nicaragua importerer langt mer enn det landet eksporterer.
Høyere drivstoffpriser generer en høyere inflasjonsrate enn det myndighetene hadde beregnet for 2006. Sentralbanken i Nicaragua (BCN) har stipulert med en inflasjonsrate på 7.3 prosent for 2006, men FMI tror at Nicaragua i år vil overstige en inflasjonsrate på 9 prosent pga de høye oljeprisene. (La Prensa 19. og 23. april).
Mario Arana Sevilla fra BCN mener at det er de økonomiske overføringene fra nicaraguanerne i utlandet til familiemedlemmer hjemme i Nicaragua, som sørger for at nicaraguansk økonomi ikke kollapser. Disse overføringene, kalt ”remesas”, kommer først og fremst fra nicaraguanere i Costa Rica, El Salvador og USA, og vil bringe mer enn én milliard dollar til landet for 2006. (La Prensa 19.april).
Forhandlinger om frihandelsavtale med EU
1. april 2006 trådde frihandelsavtalen mellom USA og Nicaragua i kraft (DR-CAFTA). I midten av mai møttes statsledere fra EU og Latin Amerika i Wien. EU har i likehet med USA lenge vist interesse for regionale frihandelsavtaler med Latin Amerika. EU har nylig inngått assosiasjonsavtaler med Mexico og Chile om frihandel, og EU er i prosessen med å framhandle en lignende avtale med Mercosur. På toppmøtet i Wien ble EU og representantene fra de mellomamerikanske landene enige om å begynne samtaler om en assosiasjonsavtale. EU er i dag det tredje største markedet for nicaraguanske varer. (La prensa 16. og 17. mai).
Sterk kritikk mot USAs ambassadør
USAs ambassadør Paul Trivelli uttaler seg stadig til nicaraguanske medier om aktuelle politiske temaer i Nicaragua. I et valgår der det skal utpekes ny president i Nicaragua uttaler Trivelli åpent hvem han og USA anser som de verste kandidatene for presidentstolen de neste fem årene. Dette har framprovosert mange sterke reaksjoner fra både den politiske venstre- og høyresiden, og den katolske kirka, om innblanding i interne politiske anliggender.
Ved flere anledninger har Trivelli uttalt at høyrepartiet PLC (Partido Liberal Constitucionalista) bør ta avstans fra deres øverste dirigent; den korrupsjonsdømte Arnoldo Alemán: ”Partiet som fortsatt er kontrollert av Alemán, kan ikke kategoriseres som demokratisk”. Etter mislykte forsøk på å forene den splittede høyresiden i Nicaragua beskylder USAs ambassadør Alemán for å være den viktigste hindringen for å konstruere en sterk blokk mot den sandinistiske trusselen. Ifølge Trivelle representerer Daniel Ortega en ødeleggende fortid for Nicaragua, og uttaler med klartekst at Ortega ikke er den rette presidentkandidaten for å få landet på fote.
Derimot er Trivelli svært positiv til Eduardo Montealegres presidentkandidatur. Eduardo Montealegre brøt med PLC pga. Alemáns dominans og manglende interndemokrati i partiet, og dannet Den Nicaraguanske Liberale Alliansen (ALN-PC). Den veltalende Montealgre har en økonomisk utdannelse fra Harvard, og blir av den nordamerikanske administrasjonen sett på som den rette mannen for en suksessfull iverksetting av den inngåtte frihandelsavtalen med USA (DR-CAFTA).
Nye korrupsjonsanklager mot Alemán
PLC dirigent Arnoldo Alemán soner en dom på 20 år etter systematisk underslag av statsmidler under hans presidentperiode (1996-2001). Nye avsløringer om hvitvasking av store pengesummer i Panama og USA åpner for nye rettsprosesser mot Alemán ”El Gordo”. Panama utlyste 18. mai arrestordre på Alemán etter påvist hvitvasking av 70 millioner dollar. Alemáns advokat uttaler at Panamas arrestordre ikke har gyldighet i Nicaragua, siden konstitusjonen forbyr utlevering av nicaraguanere. I kjølvannet av de nye korrupsjonsbevisene har 15 europeiske land, deriblant Norge, forbudt Arnoldo Alemán adgang til landene. (La Prensa 19., 20., 21., og 26. mai)
Siden 25. juli 2005 har Alemán sonet i sin luksuriøse ransj ”El Chile” pga kronisk sykdom. Men statsadvokaturet i Nicaragua forsøker nå (begynnelsen av juni) og fengsle Arnoldo Alemán i statsfengsel, siden hans høye aktivitetsnivå med mye politisk deltakelse gir inntrykk av en frisk Alemán.
Dyp krise i PLC
De nye bevisene mot Alemán om korrupsjon har bidratt til en ytterligere krise i høyrepartiet PLC. Presidentkandidaten for PLC, José Rizo, som er utpekt av Alemán selv, har forsøkt å ta avstand til sin mektige dirigent. Resultatet har blitt et oppgjør på kammerset mellom Rizo og Alemán. Uroen i partiet har fått det vanligvis populære partiet til å stupe på meningsmålingene. Presidentkandidat Rizo oppnår kun 12-13 prosent oppslutning på meningsmålingene, mens PLC sine argeste konkurrenter Daniel Ortega for FSLN og Eduardo Montealegre for ALN-PC oppnår det dobbelte hver. Nicaraguanske medier spekulerte i slutten av mai om José Rizo vil trekke seg som presidentkandidat, men fortsatt er ikke dette blitt bekreftet.
I mai ble det valgt kandidater til parlamentsvalget (5. november) i alle de store partiene, og for PLC sin del resulterte dette i bråk. Grunnen har vært Alemáns utpeking av kandidater på bekostning av interne demokratiske valg. Alemáns overkjøring har fått flere lokallag rundt omkring i landet til å true om boikott av partiaktiviteter. (La Prensa 2. og 3. juni).
Studentprotester i Managua
Universitetsstudenter og gymnaselever har de siste to månedene demonstrert mot høyere billettpriser på kollektivtransporten. Billettprisen er lovfestet til 2.50 cordobas per billett, mens bussjåførene i dag krever 3 cordobas for en billett. Sammenstøtene har vært mellom studenter/elever og transportarbeidere, med politiet som angriper studentene med gummikuler og tåregass. Dirigenten for landets største paraply- fagforening, Gustavo Porras fra FNT, mener studentene må rette sin aggresjon mot makteliten i landet; dvs bankfolkene ”los banqueros” og høyrepolitikerne, og ikke mot en annen marginalisert gruppering (transportarbeiderne).