Brasil er inne i sin mest alvorlige økonomiske og politiske krise siden militærdiktaturet. Økonomien krympet både i 2015 og 2016, men synes nå å ha nådd bunnen og «alle» frykter å bli den neste tiltalte i korrupsjonssaken «Operasjon Bilvask». Fattigdommen vokser, ulikhetene blir større, voldsnivået øker, avskogingen i Amazonas tiltar, og kvinners og afroetterkommernes rettigheter har blitt svekket. Samtidig gjennomførte de største fagforeningene en historisk generalstreik i 2017 med støtte fra De jordløses bevegelse (MST). MST og kvinnebevegelsen gikk unisont sammen på gata og i debatten da kvinner mistet representasjon i regjeringen og en rekke brutale seksuelle voldsepisoder avdekket et strukturelt problem i Brasil. LGBT-bevegelsen får også stadig større synlighet i Brasil. Både innenfor sosiale bevegelser som MST og i samfunnet generelt foregår det en radikal kamp for endring av plassen LGBT-personer skal ha i samfunnet.
2017 har vært sterkt preget av konsekvensene av maktovertagelsen i 2016, da høyresida presset fram riksrett for å avsette den demokratisk valgte presidenten Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet (PT). Avsettelsen har vært kraftig kritisert fra flere hold. Samtidig har regjeringen som overtok, med Michel Temer som president, støtte internasjonalt og regionalt. Temers regjering, bestående utelukkende av hvite, mannlige ministre, har gått til angrep på de sosiale programmene arbeiderpartiet satte i gang. De har fleksibilisert arbeidslivet gjennom reformer og åpnet opp økonomien for flere utenlandske investeringer. Alt dette uten å ha et mandat i folket, ettersom det er en interimregjering.
Riksrett og maktovertagelsen skjedde i kjølvannet av Brasils aller største korrupsjonssak, kjent som «Operasjon Bilvask (Lava Jato)». Det føderale politiet i Brasil startet opprullingen av korrupsjonssaken 17. mars 2014. Siden da har fem tidligere presidenter blitt anklagd, i tillegg til ledere i kongressen, flere ministre (blant dem flere fra Temers regjering), politikere og ledere fra en rekke store selskaper i Brasil, blant dem giganten Odebrecht. Odebrecht er Latin-Amerikas største konstruksjonsselskap, med en rekke store kontrakter i hele regionen, og er den største private sponsoren til brasilianske politikere. Korrupsjonen Odebrecht står for rammer ikke bare Brasil, men også en rekke andre land, blant dem Peru. På grunn av et juridisk system hvor tiltalte kan få belønning for tilståelser sto Brasil omtrent stille da en rekke avsløringer fra avhør ble offentliggjort våren 2017. Michel Temer er selv mistenkt, men fikk støtte både i kongressen og senatet slik at han ikke kan bli tiltalt.
Tilliten det brasilianske folket har til sitt eget demokrati har stupt til bunnen, og avisa Folha de São Paulo skrev i oktober at Temers regjering kun har støtte i 5 prosent av befolkningen. Tross lav popularitet, korrupsjonsanklager og nær null legitimitet, fortsetter Temer og høyresida med reformer og lovendringer.
Arbeiderpartiet er tydelig svekket etter riksrettsprosessen mot Rousseff, men nedgangen begynte før dette. Misnøyen over hvordan offentlige midler ble forvaltet kom til syne allerede i 2013 da gatene i flere brasilianske byer eksploderte i enorme demonstrasjoner. Det som startet som protester ledet av studenter og unge som ønsket en bedre offentlig forvaltning av landets økonomi, ble etterhvert overtatt av den hvite overklassen. De benyttet seg av misnøyen mot Rousseff og la ansvaret for alt som ikke gikk bra over på Rousseff og PT.
I 2018 skal det avholdes presidentvalg i Brasil, men enda er det knyttet usikkerhet til om dette vil skje. Det forventes at tidligere president Ignacio Lula da Silva som ble dømt for korrupsjon den 24. januar vil bli hindret i å stille til valg. Det er få andre sterke kandidater på venstresida i Brasil.
LAG vil i 2018 ha to solidaritetsbrigader i Brasil, og to tidligere brigadister vil lage en radioserie om den politiske situasjonen i Brasil. LAG-medlemmer skal også delta på et feltarbeid for akademisk arbeid. Både brigadeprosjektet, informasjonsarbeid og akademiske arbeider vil sentreres rundt jordbruksmodellen som vinner terreng i Brasil: Agrobusiness, norske investeringer (spesielt Yaras oppkjøp i Brasil), den politiske situasjonen og spesielt kriminalisering av MST og andre sosiale bevegelser vil stå i fokus i dette arbeidet.