Delstatens offesielle turistnettsider reklamerer med ”Utallige narturskjønnheter, arkeologiske levninger, kolonibyer, pittoreske landsbyer, levende kultur, tradisjoner og modernitet er en del av det store kulturelle landet Chiapas representerer”. Disse fristelsene er også noens levested og levesett.
Til tross for at 2011 var et år hvor finanskrisen fortsatt var relevant, store sosiale omveltninger i turistmål som Egypt og Tunisa og naturkatastrofer, økte verdens turisme med 4,6%. Det vil si at det var 982 millioner internasjonale turistankomster. Totalt tok Amerika imot 156 millioner internasjonale turister, med en vekstrate på 4% fra 2010. Denne turismen regnes for å være hovekilden til utenlandsinntekter for en tredjedel av verdens utviklingsland. Turisme er i verdensøkonomien større enn oljeeksporten, matproduksjonen og bilindustrien. De eneste sektorene som er større er narkotikaindustrien og våpenindustrien.
Turismens konsekvenser
I 2007 uttalte UNWTO at mens turismen bare ser ut til å vokse, markerer den en av de mest bemerkelsesverdige økonomiske og sosiale fenomener fra forrige århundre. Dette fenomenet har flere konsekvenser. Når turismen vokser øker arealet av landområdene som benyttes til dette. Landområder som danner livsgrunnlaget for en langt mindre mektig urbefolkning. Antall flyreiser har økt markant. Når turismen generer så mye økonomisk aktivitet som den gjør, er det fordi turistene konsumerer mye. Med reiser, hoteller, restaurantbesøk, sightseeing og shopping er det personlige fotavtrykket langt større på ferie enn det er i hverdagen.
Bærekraftig turisme?
Som en løsning på alle problemene turisme skaper er bærekraftig og økoturisme sterke trender i Chiapas. Denne trenden finnes også på globalt nivå hvor blandt annet FNs World Tourism Organization (UNWTO) ”promoterer turisme som instrument for å nå FNs milleniumsmål, rettet mot fattigdomsreduksjon og fremming av bærekraftig utvikling”. Turisme er utpekt som en av de ti viktigste næringene for å endre verdensøkonomi til en ”grønn økonomi”. Men kan virkelig turisme fremme bærekraftig utvikling og redusere fattigdom?
Brigadist Eivor beundrer en av Chiapas sine "ville" jungler.
Konflikter i Chiapas knyttet til turisme
I Chiapas er økoturisme først og fremst er en markeds-føringsstrategi. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at i forbindelse med mange av de store turistattraksjonene, er det konflikter mellom investorer og lokalbefolkning, eller mellom fraksjoner av lokalbefolkningen. Det er både konflikter med grunnlag i kontroll av ressursene, konkurranse om turistens oppmerksomhet, begrensede arbeidsplasser, økt alkoholomsetning og territorielle konflikter. I tillegg til sosiale og økonomiske konflikter er det også motsetninger mellom utvikling og miljøbevaring. Turisme legger press på naturressurser som land og landskap, energi, ferskvann og biologisk mangfold.
Hvem skal få inngangspengene?
I perlen Agua Clara har zapatistene inngått en avtale med resten av lokalbefolkningen om å ta over driften av stedets hotell, og da også retten til å ta inngangspenger til badestedet der. Bakgrunnen for zapatistenes ønske om å drive dette hotellet var de sosiale problemene som oppstod på landsbygda, som en følge av alkoholservering rettet mot turistene. Nå er hotellet et langt roligere sted, men en annen fraksjon av landsbyen har begynt å ta inngangspenger tidligere på veien inn i tillegg til å fortelle de besøkende mindre hyggelige og sannferdige historier om zapatistene.
Ideenes kostnad
Attraksjonene i Agua Clara er badestedet ved elven, jungellandskap og det biologiske mangfoldet. Urbefolkningen i området drifter naturen slik deres tradisjon tilsier, med dyrking av mais og bønner. I tillegg henter de urter, medisiner og jakter vilt i omkringliggende skog. I likhet med skog i de fleste urbefolkningsområder er den ikke vill i turistens forstand. Der er dyrkede åkerlapper, og stier. Tradisjonelle sosiale systemer for bevaring av økosystemer, hvor mennesket er en del av systemet, hindrer rovdrift. Mangfoldet har både en egenverdi og en ressursverdi.
Som en del av turismeindustrien kommer innføring av markedsmekanismer og prissetting deretter. Naturen får først og fremst verdi gjennom at den er vakker og en ressurs. Følgelig vil hva turisten oppfatter som vakkert og vilt være avgjørende for turismeprosjekter, bærekraftige eller ikke, sin suksess. Bruk av jungelen til mais- og bønneåkre og sanking av tradisjonelle medisiner er gjerne ikke en del av internasjonale turisters forventninger. Slik drives urbefolkning ut av sine tradisjonelle levesystemer.
Langreist kapital
Rett ved Agua Clara ligger fossefallene Auga Azul. Her skaper urbefolkning trøbbel for turismesektoren fordi de ikke vil gi opp jorda si, og i tillegg har organisert seg. Agua Azul representerer en trend i Mexico hvor investeringskapital som regel kommer utenfra målområdet. Dette gjelder også hotellkjeder, drivstoffleverandører og restaurantkjeder som står for mye av områdets ”utvikling”. Fordi kapitalen kommer utenfra havner profitten tilbake dit den kom fra. Lokalbefolkningen tar lite del i dette økonomiske systemet. Snarere blir de som har solgt sitt land gjerne en reservearbeidsstyrke som gjør renhold- og vedlikeholdsarbeid. Dette står i sterk kontrast til fattigdomsbekjempelsen FN beskriver.
Militarisering legitimert
Med økningen i turismen og motstandsorganiseringen har Chiapas gradvis blitt militarisert. De militære og politiets tilstedeværelse legitimeres med at de skal beskytte turistene mot den organiserte urbefolkningen. Slik farliggjøres urbefolkningens motstand, og de fjernes mer fra turismeindustrien.
Nye markeder og nye muligheterI Agua Clara holder zapatistene et økohotell.
Med turisme vil det alltid komme endringer i lokalsamfunnene. Disse trenger ikke å være negative slik som ovenfor. I Chiapas finnes det også eksempler på turisme som gjøres på urbefolkningens premisser. For turisme har muligheten til å bidra til forståelse, læring og solidaritet. Det kan øke turistenes kunnskap og gjennom det bidra til beviste konsumenter som kan bidra til økt sosial rettferdighet. Et av zapatistenes politiske senter, Oventik, tar daglig imot turister, viser de rundt og forteller om kampen deres.
I Agua Clara kan turister ta inn på zapatistenes hotell, lære og ha et opphold som gir lite press på miljø. I tillegg har turistenes tilstedeværelse i området åpnet et håndtverksmarked som lokale zapatistkvinner tjener penger på. Med disse pengene kjøper de nå griser, og har sitt eget kollektiv for grisedriften. Ved å styrke kvinnenes økonomske posisjon i lokalsamfunnet myndiggjøres de. Med en sterkere økonomisk posisjon gjøres motstanden mot statens fattigdomsreduksjonsprogrammer lettere. De har en mulighet til å komme seg ut av fattigdom på egen hånd.
Turismeindustrien har ikke bare komplekse konsekvenser. De er heller ikke ensrettede. Og jo større industrien blir jo klarere blir alle disse positive og negative ringvirkningene. Mye er opptil den gode og kunnskapsrike turist, for jo klarer sol jo sterkere vil dens skygge være.