Da president Evo Morales annonserte et nytt steg i nasjonaliseringsprosessen 1. mai 2008, fikk de kapitaliserte petroleumsselskapene som enda ikke hadde kommet fram til enighet med regjeringen om aksjesalg, 30 dager til å sluttföre forhandlingene. Dette gjaldt blant annet transport- og distribusjonsselskapet Transredes eid av den britiske Ashmore-gruppen og nederlandske Shell. Forhandlingnene dreide seg i utgangspunktet om 2, 66% av den totale aksjepakken som det statlige YPFB trengte for å få majoritet i selskapet. I midlertid var det også uenighet om kontroll og administrative aktiviteter, og samtalene mellom YPFB og Ashmore/Shell som fant sted i mai måned förte heller ikke til enighet. 2. juni vedtok derfor regjeringen å ekspropiere aksjene i Transredes, slik at YPFB nå eier 97, 3% av selskapet, og dermed distribusjonsnettet for olje og gass.
Som en fölge av den politiske prosessen landet er inne i opprettet regjeringen 5. juni et nytt department, Defensa Legal de Recuperaciones Estatales. Dette departementet har ansvar for de legale og tekniske aspektene ved nasjonaliseringen. Det skal sörge for at prosessen går riktig for seg, og forsvare bolivianske interesser i eventuelle konflikter med de transnajonale selskapene som nå blir tvunget til å selge aksjer.
Per dags dato foreligger det to internasjonale tvistesaker mot Bolivia, en angående telekommunikasjonsselskapet ENTEL og en innen gruvesektoren. Det spekuleres nå i hvorvidt også Ashmore/Shell önsker å gå til sak mot Bolivia. I tilfelle vil saken komme opp for en internasjonal tvistelösningsinstitusjon underlagt Verdensbanken. I forhold til internasjonale avtaler er det fortsatt uklart hvorvidt dette organet har juridisk myndighet i Bolivia, men landet er uansett sårbart i forhold til ökonomiske sanksjoner som frysing av internasjonal kreditt. Historien tatt i betraktning er det lite sannsynlig at Verdensbanken vil favorisere offentlig styring på bekostning av private interesser.