To tredjedeler av Bolivias befolkning er urfolk, som er det høyeste tallet på kontinentet, og 63% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og mangler tilgang til rent vann, elektrisitet, helsefasiliteter og utdanning. De fattigste menneskene bor i rurale områder og slumområder rundt de store byene, og de absolutt verst stilte er urfolkskvinner. Ofte snakker ikke disse kvinnene spansk og lider av sosial eksklusjon, arbeidsledighet og en generell urettferdig behandling.
I Bolivia dominerer et patriarkisk samfunn hvor kvinner er underordnet og avhengige av menn og henvist til sin tradisjonelle reproduktive rolle som kvinne. Utdannelsesnivået til kvinner har en direkte konsekvens på helse og ernæringsnivå, maternal overlevelse og videre utvikling av deres barn. I tillegg til dårlig utdannelse har kvinner i Bolivia den laveste tilgangen til prenatal helse i noe land i regionen, og en direkte konsekvens er at maternal dødelighet i Bolivia er blant den høyeste i verden. Maternal dødelighet er antall kvinner som dør under eller kort tid etter graviditet (UNICEF, 2001).
Et annet stort problem for mange kvinner i Bolivia er brudd på deres rettigheter som mennesker og kvinner, samt vold utøvd mot dem. Kvinner opplever vold og brudd på menneskerettighetene på mange områder; seksuell vold, vold og slaveri i hjemmet, fysisk og psykisk vold, misbruk i arbeidslivet, forfølgelse og intimidering, og isolering fra det sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske liv. Voldtekter av kvinner og barn er et stort sosialt problem i Bolivia og forblir ofte uanmeldt. Grunnen til dette er at misbruket som oftest er innad i familien. Skam og det faktum at misbruk innad i familien bare straffes med et par dager i fengsel, fører ofte til at slike saker ikke anmeldes eller i det hele tatt tas opp i familien. På den annen side har dommen for voldtekter økt de siste årene. De som blir dømt for voldtekt av barn, også de som er i slektskap, opplever nå å få strenge straffer og lang fengselstid – opptil 25 år. Voldtekt av voksne kvinner blir derimot ikke sett på som en kriminell handling, og også for barn er ikke voldtekt i seg selv en ugjerning før den er anmeldt.
Abort er ulovlig i Bolivia, men kan utføres i situasjoner hvor incest eller voldtekt har forekommet, i situasjoner for kvinnens liv står på spill eller i situasjoner unik for boliviansk lov- ved graviditet utenfor ekteskapet. Likevel er det i praksis nesten umulig for kvinner å oppnå en autorisert abort uten frykt for straff grunnet den snevre loven, skjevhet i helsevesen og den juridisk sektor. Nylig var det en hendelse hvor en jente på 10 år hadde blitt voldtatt, men fikk ikke innvilget abort. Hun drepte senere sitt barn når det ble født i ren desperasjon. I mediene ble hun hengt ut som en morder.
På den annen side viser Bolivia også en positiv trend angående kvinner. I Bolivia som i resten av Latin-Amerika, øker kvinners deltakelse i arbeidslivet. I dag har rundt 50% av kvinnene inntekt. I urbane områder har kvinner inkorporert seg selv til de verst betalte og de minst produktive jobbene. Dette er grunnet diskriminering, deres undertrykte rolle i samfunnet og lavt utdanningsnivå. Situasjonen er verst for kvinner i rurale områder. De opplever en trippeldiskriminering; både fordi de er kvinner, fattige og fordi de ofte er av urfolksbakgrunn. Selv om kvinners deltakelse i den økonomiske sektoren har økt kraftig, har deres deltakelse i distribueringen av velferd bare økt med 3% i BNP (UNDP – Human Development Report on Gender, 2003). På den annen side har kvinners posisjon i økonomiske og politiske avgjørelser, både i den private og offentlige sektoren, økt med 70% det siste tiåret. I tillegg har kvinners deltakelse i nasjonal og lokal politikk økt med 16%. Kvinners utvikling innen samfunnet er mye takket være lovendringer og sosiale bevegelser.