“PPP er en regional utviklingsprosess som hovedsaklig har å gjøre med folk, familier og særlig urbefolkningssamfunn“.

San Cristobal er det mange dører til små hus, i trange gater som ser helt like ut. Det som gjemmer seg bak dem er like forskjellig som dag og natt, og de er like spennende å åpne som en presang, en kan aldri vite hva som befinner seg innenfor.

Nattemørket senker seg rolig over San Manuel og vi blir sittende å kikke på ildfluer og en tordenstorm som sender lyskjær gjennom dalen hele natten. Sigaren er sterk men med en slant vann er den perfekt på kvelden... Sofus, Camilla, Stian og Alexander jobber med Etapas sitt vannprosjekt:

Her er en oversikt over en del ord og utrykk zapatistene ofte bruker, og som ikke blir utdypt eller forklart i mange av tekstene på denne siden, samt kart over Chiapas.

Det er viktig at vi som er på brigade kan snakke spansk, og derfor er to uker på språkskole obligatorisk for alle. På forhånd hadde vi delt oss inn i fire ulike nivå; jeg som en tredjedel av de på nest laveste. Fire timer undervisning per dag i ti dager er i minste laget for å bli habile spansktalende. For å prøve å bøte på dette bor vi hjemme hos familier. På den måten må vi elever både pugge verb i alle mulige personer og fasonger, og i tillegg må vi lære oss å takke høflig for maten og si pent god morgen, dag og kveld.

I Chiapas samarbeider Latin-amerikagruppene med tre lokale organisasjoner, FRAYBA, ETAPAS og DESMI. I tillegg samarbeider vi med LAGs kvinneutvalg.

En historie om en flaske vann fra Italia som endte opp i Mexico... Her følger en liten smakebit av reisebrev nummer 1, som går i trykken 14 april.

Oventic er et av fem autonome administrasjons-sentrene for zapatistene i Chiapas. Her tilbrakte vi de to første ukene av brigaden på språkkurs, og fikk i den anledning sjansen til å intervjue La junta del Buen Gobierno.

I en liten landsby langt langt borte, bodde to Campamentister, Anders og Ingeborg, i et lite hus. De hadde lenge vært plaget med mus som støtt og stadig trengte inn i deres hyggelige verden. En dag fikk de nok, og erklærte full krig. De forskanset seg inne i myggnetting, men dette viste seg raskt å være en dårlig strategi da Xoyepmusene var svært nyskjerrige. De overgikk Campamentistenes intelligens, og klarte å forsere alle fysiske skanser og barrierer. Campamentistene lærte å leve i frykt med musene, og ble stadig overrasket over hvor de klarte å trenge inn. Redselen var sterkest i mørket om natta, ut fra lydene skapte fantasien kjempemonstere. De lurte på hvordan et så lite dyr kunne lage så mye lyd.