Mandag 26/2 dro vi fire som skulle samarbeide med organisasjonen Las Abejas ut for å møte ledelsen av organisasjonen. Vi ville også besøke den ene av to landsbyer vi skal arbeide i fra og med 8. Mars. For oss brigadister var det også viktig å få et forhåndinntrykk av livskårene som venter oss. Landsbyene X`oyep og Nuevo Ybelhoh er nærmest som flyktningeleire å regne. En viktig ting skiller imidlertid de landsbyene, graden av optimisme og permanens. For å forklare dette er det nødvendig med en liten historisk innføring.

Det går visstnok an å miste tid. Den glipper ut av hendene på deg, refleksene dirrer, men du rekker ikke å snappe den før den smeller i bakken og går i tusen knas. Så kommer ettermiddagsregnet og skyller bitene vekk. Det regner bare om ettermiddagen og om natta her i Poza Rica, langt sør i Mexico, noen kilometer fra Guatemala. Det skjedde en gang at regnet venta med å vaske bølgeblikktaka og fylle grøftene med vann til etter frokost neste morgen. "Når skal det begynne å gråte?" spurte vi, for verbene for å gråte og å regne er veldig like på spansk. I alle fall litt like.

Chiapas, Mexico 28.august: Det er fortsatt natt i en flyktningeleir i Chiapas. 333 meksikanske mayaindianere har samlet seg utenfor sine plastikkskur. De er flyktninger som skal vende hjem. I det solen bryter frem bak de meksikanske fjellene, starter den tunge marsjen hjem til en farlig og usikker framtid.

Forestill deg at du våkner av at solstråler danser over ansiktet ditt... I det samme når klimpringen av en gitar øret ditt. Du strekker deg dovent i soveposen før du slår øynene opp, og ser resten av brigadens bustehoder ligge og nyte morgenen på samme måte... Etterhvert smyger du deg ut av soveposen, tasser over gulvet og ut i den friske morgenluften. Der lar du deg varme opp av solen et øyeblikk, før du våkner, virkelig våkner, av en kort, iskald dusj! Klar for en ny dag på den zapatistiske språkskolen i Oventic!

Solidaritetsfestivalen har blitt arrangert for andre gang av Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) med initiativ fra solidaritetsbrigaden til Chiapas høsten 2005. Tusen takk til alle artister, festivalpublikum og frivillige!

To små øyne lyser mot meg. Biter av latter bobler helt innerst ved pupillene. Det er en liten gutt i skitten joggebukse. Han strekker hendene mot meg og jeg løfter han slik at det lille ansiktet kommer opp mot mitt. Han synger en underlig sang, ganske lavt så bare jeg skal høre.

Fire militærleirer trukket tilbake, men enda mangler mye før zapatistenes betingelser for fredsforhandlinger er oppfylt.

Globalifobe mot Globalifile i Cancun. Utstyrt med skjold, køller og tåregass gikk nærmere tusen politifolk løs på omlag hundre og femti demonstranter i ferieparadiset Cancun i Mexico tirsdag 27. februar. "Vi er overalt" var et av budskapene til demonstrantene som med protestene i Cancun videreførte den store motreaksjonen de siste årenes WTO- og Verdensbanken-møter har blitt møtt med.