Konflikten startet i 1994 da Mexico gikk inn i den nord-amerikanske frihandels avtalen, NAFTA. Kommunal jord som bøndene fikk bruke, var nå ikke lenger beskyttet mot salg. Fattige og frustrerte indianere i Chiapas tok til våpen for å fremme krav om jordfordeling, helse, utdanning og annerkjennelse av indiansk kultur og rettigheter. De kalte seg zapatister, etter den nasjonale helten Emilio Zapata fra revolusjonen i 1920.

Skremt på flukt av paramilitære grupper har mange tusen internflyktninger i Chiapas levd under uverdige forhold. 333 flyktninger skulle nå prøve å flytte tilbake til sine landsbyer, og brigaden var med på å følge dem hjem. Det var et langt og stille tog som vandret gjennom fjellene. Folk bar sine få eiendeler på ryggen.

Motstanden fortsetter, tross nederlaget i Kongressen, sier zapatistrepresentant fra Oventic.

Vi var observatører, vi ga timer i strikking og fiolinspill, lekte med barn, hadde engelsk-time og jobbet kaffeplukking...

Ut på ”Cafe tal’n”

Jord. Jord. Jord. Samtalen preges av at guttene er i flertall. Åtte gutter. To jenter. Ingen har gått på ungdomsskole, for den er inne i byen. Det koster å sende barna for å bo der.

Zapatistenes representanter har fått tale i den meksikanske kongressen. Indianerne i Chiapas tok til våpen for syv år siden for å bli hørt. Da de la ned våpnene og marsjerte ubevæpnet inn til hovedstaden fikk de endelig komme til ordet

Fra august til desember oppholdt brigaden seg i landsbyer og flyktningleirer rundt om i Chiapas. Her samarbeidet de med organisasjonene FRAYBA, CCESC, Las Abejas, Enlace Civil og DESMI.