I 1977 utnevnte de konservative i El Salvador Oscar Arnulfo Romero til erkebiskop av San Salvador. De så på Romero som en av "sine". Men den nyutnevnte erkebiskopen klarte ikke å snu ryggen til folkets lidelser.

På en vegg i San Salvador kjemper noen for at et ark med meningene deres skal synes. De som hever arket er mennesker og den aggressive og mektige komponenten i bildet er en militær. Han har et gevær, men det er andre geværer som har skadet bildet, gravd ut småkrater i sementen. Det er noen år siden.

Det er grytidlig søndag morgen (kl. 5.30), og 6 internasjonale valgobservatører rusler i bekmørke nedover en støvete grusvei mot Cojutepeque. Alle er en smule nervøse, men også spente, før den lange dagen vi har i vente i Cuscatlans største by.

Første gangen jeg besøkte kjøpesenteret "Las Galerías" var en kveld vi skulle på kino. Det var i 20- tida og der var så og si folketomt –hvilket gjorde senteret større, kaldere og mer ukarismatisk og uvirkelig enn det kanskje er.

Vandrer over svidde sletter med stikkende gress og kvister. Her og der tråkker en over tørre maisbelger, gjenglemte spor av forrige avling. Spredt i landskapet står betryggende kyr og tygger sløvt på kvist-kvast og i ny og ne møter en en stolt hest . Med et buenas tardes passerer trælete, beinsterke kvinner oss. Støtt på hodet står vaskefat plantet, og diltende etter kommer en nysgjerrig ungeflokk. I det fjerne skimtes høydedrag der geriljaen i sin tid opererte og gjemte seg. Ved siden av tråkket ligger fire hauger med gråstein nøysomt oppstablet. 4 mennesker drept av luftbårne djevler med maskingevær "Made in USA" en ganske vanlig dag under borgerkrigen.

"Fernando, pass på Ismael, mens jeg henter vann. Og Ceci, gå og kjøp noen tortillas for meg!" Roxanna går, og straks etter kommer nabojenta Anna Maria inn, skrur på TV’n og slenger seg ned i hengekøya. Ei lita jente kommer og vil kjøpe saftposer, og Anna Maria finner fram pengekoppen og ordner handelen. Så kommer Carmelina inn og stapper ferskvarene sine inn i Roxannas kjøleskap, før hun haster videre. På verandaen utenfor spiller naboungene fotball og hyler og hoier.

På en støvete byggeplass i communidad El Bario er et arbeidslag i full gang med å bygge skole. Et halvferdig bygg med tre klasserom og en grunnmur til et annet bygg er det som står klart. Resten består av sand, grus og stein. Fra klokka 7.00 til 16.00, kun avbrutt av en times lunchpause, svinger de hakkene der flere bygg og en skolegård skal bli til, mens solen steker ubarmhjertig rett over.

Klokken er halv syv om morgenen. Etter nok en natt i lakenpose på sakseseng høres tilrop fra rommet ved siden av:

Hvor bodde brigaden?