Bakgrunn: Fjerning av dieselsubsidier
President Daniel Noboa signerte 12. september 2025 et dekret som opphevet subsidien på diesel. Tiltaket ble begrunnet med behov for budsjettkutt og en omstrukturering av offentlige utgifter.
Som svar annonserte urfolksorganisasjonen CONAIE den 18. september at de ville iverksette en “umiddelbar og ubegrenset” nasjonal streik som en respons på et usosialt tiltak som særlig rammer folk på landsbygda, som urfolk, bønder og transportarbeidere.
Brutal statlig respons: vold, arrestasjoner og dødsfall
Regjeringen svarte den varslede streiken med å erklære unntakstilstand i syv provinser (Carchi, Imbabura, Pichincha, Cotopaxi, Bolívar, Azuay og Santo Domingo). Myndighetene har brukt unntakstilstanden til å begrense bevegelsesfriheten og begrense retten til å demonstrere, og i flere provinser ble det innført nattlig portforbud fra kl. 22.00 til 05.00.
Nasjonale sikkerhetsstyrker og politiet har gått hardt frem mot demonstrantene. Den 28. september rapporterte medier og menneskerettighetsorganisasjoner at Efraín Fuérez fra Cotacachi (Imbabura) ble drept etter å ha blitt skutt under en demonstrasjon. En annen person ble alvorlig skadet i samme hendelse. Det meldes også om vilkårlige og ulovlige arrestasjoner av fredelige demonstranter, og demonstrantene har blitt anklaget for å være voldelige og terrorister av regjeringen.
Demokrati under press: Noboa forsøker å omskrive grunnloven
Samtidig som protestene pågår, har president Noboa lansert et kontroversielt initiativ for å opprette en Asamblea Constituyente, en grunnlovsgivende forsamling med fullmakt til å omskrive Ecuadors grunnlov. En slik forsamling vil også kunne oppløse eksisterende institusjoner, inkludert nasjonalforsamlingen og domstolene.
Noboa forsøkte først å kalle sammen en slik forsamling ved presidentdekret, noe som ble suspendert av Grunnlovsdomstolen, som slo fast at dette overskred presidentens fullmakter. Domstolen anerkjente imidlertid en ny forespørsel 24. september, som gir Noboa adgang til å stille spørsmålet i en folkeavstemning planlagt til 16. november 2025.
Prosessen er høyst omstridt, og kritikere mener dette er en strategisk manøver for å omgå eksisterende demokratisk kontroll og utvide presidentens makt.
Protestens kjerne: verdighet, rettferdighet og demokratisk deltakelse
Protestene handler ikke bare om økonomiske lettelser og subsidier. For bevegelsene på bakken – urfolk, bønder, studenter, fagorganiserte og lokalsamfunn – handler streiken om retten til et verdig liv, beskyttelse av sosiale rettigheter og motstand mot en regjering som de opplever som autoritær.
CONAIE og andre organisasjoner har fremmet en rekke konkrete krav, blant annet:
- Omgjøring av dekret 126 og gjeninnføring av subsidien på diesel
- Stans av nyliberale reformer, inkludert forslag om privatisering av statlige virksomheter og kutt i offentlige tjenester. Bevegelsene krever at grunnleggende sektorer som energi, transport og naturressurser forblir under offentlig kontroll
- Reduksjon av merverdiavgiften (IVA) fra 15 % til 12 %, for å lette presset på forbrukerne
- Stans i kriminalisering av fredelig protest, og løslatelse av vilkårlig arresterte demonstranter
Opphevelse av unntakstilstanden, og garanti for retten til å protestere uten trusler eller forfølgelse