Ny lov knebler sivilsamfunnet i El Salvador

Tirsdag 20. mai vedtok parlamentet i El Salvador loven som gjør det mulig for regjeringen å definere hvilke organisasjoner eller uavhengige medier som får arbeide i det mellomamerikanske landet. Den såkalte «Loven om utenlandske agenter» er et alvorlig angrep på organisasjonsfriheten og en forverring av den allerede alvorlige demokratiske situasjonen i landet. Den siste tiden har den statlige undertrykkelsen av fredelig protest og vilkårlige fengslinger eskalert voldsomt.

«Loven om utenlandske agenter», som ligner på tilsvarende lover i Russland og Nicaragua, pålegger alle personer, bedrifter og organisasjoner som mottar støtte fra utlandet å registrere seg på en liste over «utenlandske agenter». Det muliggjør en total statlig kontroll over organisasjonslivet i landet. I tillegg må organisasjonene betale en skatt på 30 prosent av alle overføringer fra utlandet. Med denne loven forsøker regjeringen, ledet av president Nayib Bukele, å forhindre arbeidet til ikke-statlige organisasjoner. Det inkluderer arbeidet de gjør med å dokumentere den autoritære utviklingen som har skjedd siden Bukele kom til makten og de mange rettighetsbruddene dette har medført.

Loven vil få direkte konsekvenser for cirka 8000 organisasjoner i landet, der lokalsamfunnene som organisasjonene jobber med er de som vil bli hardest rammet. Den vil føre til at mange viktige prosjekter blir avlyst, som stipender til tekniske utdannelser for unge, støtte til å opprette agroøkologiske kjøkkenhager og arbeidet med dokumentere menneskerettighetsbrudd og å følge opp lokalsamfunn som blir fordrevet som følge av statlige infrastrukturprosjekter.

Loven om «utenlandske agenter» innføres av en stadig mer autoritær regjering, ledet av «tiktok-presidenten» Nayib Bukele. Bukele omtaler seg selv som «verdens kuleste diktator», og siden han kom til makten i 2019, har han strammet grepet om sivilsamfunnet. Organisasjoner og lokalsamfunn som jobber for demokrati og rettigheter har blitt utsatt for verbale og juridiske angrep og mange sosiale ledere har blitt rettsforfulgt. Allerede i februar 2020 ble Bukeles autoritære dreining tydelig, da han gikk inn i parlamentet med politiet og militæret for å tvinge opposisjonspolitikerne – som på det tidspunktet fortsatt hadde flertallet – til å godkjenne et lån på 109 millioner dollar til å finansiere et sikkerhetsprogram. I 2021 forsøkte Bukele også å innføre en lignende ngo-lov, men måtte gi etter for stort internasjonalt press. I dag har Bukele flertall i parlamentet, og kunne derfor vedta loven nærmest uten debatt.

I mars 2022 erklærte regjeringen i El Salvador unntakstilstand under påskudd av å sette en stopper for gjengkriminaliteten i landet. Unntakstilstanden har ført til at helt grunnleggende demokratiske rettigheter som retten til en rettferdig rettergang har blitt opphevet.

Mer enn 79 000 personer har blitt arrestert, anklaget for å være gjengmedlemmer eller tilknyttet en kriminell gjeng. Menneskerettighetsorganisasjoner har dokumenteret at tusenvis av personer har blitt fengslet uten en rettferdig rettsprosess, mange har blitt utsatt for tortur, og dusinvis har dødd i El Salvadors megafengsler. I 2024 ble Bukele gjenvalgt til tross for at grunnloven ikke tillater at en president stiller til gjenvalg.

Unntakstilstanden brukes direkte mot regimets kritikere, som anklages for korrupsjon, hvitvasking og for å være del av ulovlige grupper og fengsles vilkårlig. Journalister, menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsledere, miljøaktivister og politiske opposisjonelle opplever trusler og kriminalisering.

18. mai ble den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsforkjemperen Ruth López arrestert. López er leder av korrupsjonsenheten i sivilsamfunnsorganisasjonen Cristosal, som blant annet har jobbet med kartlegging av menneskerettighetsbrudd i salvadoranske fengsler. Tre uker senere ble grunnlovsadvokaten Enrique Anaya arrestert etter å ha kritisert arrestasjonen av López. Anaya har lenge vært en sterk kritiker av president Bukeles maktmisbruk og grunnlovsbrudd, inkludert utnevnelsen av nye dommere til høyesterett. Bukele har over tid sikret seg full kontroll over domstolen, valgrådet, riksrevisjonen og påtalemyndigheten.

Angrepene på kritikere går også utover pressen. Ifølge foreningen for journalister, APES, har rundt 40 journalister forlatt landet på grunn av trusler og frykt den siste tiden. Nylig måtte flere journalister fra nettavisen El Faro forlate El Salvador etter å ha publisert intervjuer med to tidligere gjengmedlemmer som forklarte hvordan Bukele samarbeidet med gjengene da han stilte til valg som ordfører i San Salvador og siden som president i 2019. Bukele har avvist anklagene.

Det siste året har de sosiale, økonomiske og miljømessige problemene i El Salvador blitt forverret. Mens regjeringen knebler kritiske stemmer, gjennomfører den storskala infrastrukturprosjekter som har alvorlige konsekvenser for lokalsamfunn og miljøet. Eksempler er en stor flyplass og store turistprosjekter ved kysten, som fører til fordrivelse av lokale fiskersamfunn og fengsling av de som står imot utviklingen. De siste månedene har staten gjennomført flere tvangsfordrivelser av lokalsamfunn, særlig i områder som ses på som attraktive for investeringer i blant annet store byggeprosjekter.

Nylig mottok 300 familier i kooperativet El Bosque i Santa Tecla, La Libertad, en evakueringsordre. De svarte med å organisere en fredelig demonstrasjon foran presidentens residens. Den 13. mai deltok barn, kvinner og eldre i demonstrasjonen, hvor de krevde at Bukele skulle gripe inn for å hindre tvangsfordrivelsen. Statens svar var å mobilisere et stort antall militærpoliti og medlemmer av politiets anti-opprørsstyrker (UMO), som omringet stedet med ordre om å bruke makt for å fjerne demonstrantene. UMO har ikke blitt brukt mot fredelige demonstranter siden borgerkrigen, som ble avsluttet i 1992. Flere demonstranter ble ofre for voldelige arrestasjoner, inkludert initiativtageren til protesten, José Ángel Pérez. Dagen etter ble også advokat og menneskerettighedsforkjemper Alejandro Henríquez anholdt. Disse handlingene utgjør et alvorlig maktmisbruk og er en direkte krenkelse av retten til fredelig protest og til forsamlings- og foreningsfrihet, som er garantert i El Salvadors grunnlov.

Bruken av vold og de vilkårlige arrestasjonene har blitt fordømt av både nasjonale og internasjonale institusjoner. Reaksjonen til Bukele var imidlertid å erklære at demonstrantene var manipulert av «pro-globaliserings NGO-er» og at det derfor er nødvendig med mer kontroll over de utenlandske organisasjonene som arbeider i landet. Via en publikasjon på X, uttalte han: «Jeg har bestemt å sende lovforslaget om utenlandske agenter til den lovgivende forsamlingen, som vil inkludere en avgift på 30 % på alle donasjonene disse ngo'ene mottar»​​. Organisasjonene har nå 90 dager på å registrere seg, og det salvadorianske sivilsamfunnet venter i frykt på hvilke konsekvenser det vil få.