Español
Quiero agradecer la confianza y la oportunidad de representar a la organización, por aquellos que aquí están, los que ya no están y los que pronto estarán: ellos cosecharán lo que sembremos hoy.
Quiero reconocer el trabajo de los que nos faltan, reconocer la importancia de recordar, de no olvidar, y de seguir hacia adelante tomando como bandera el legado de otros activistas. Venimos de una América viva y rebelde, una América convulsionada, una América que camina dormida, y que debe despertar para hacer realidad sus ansias de libertad, autonomía y democracia.
Es una América que va más allá de Monterrey a Puerto Montt, más allá de la Patagonia o las islas ocupadas, más allá de los límites marítimos y las plataformas continentales: es una América que vive en nostros, la diáspora, el pueblo sin patria, o la patria sin tierra. Somos migrantes, somos refugiados, somos desplazados, somos enclaves de cultura y espíritu en tierras tan distintas a las nuestras, pero sin olvidar nuestro pasado, nuestra cultura, nuestros idiomas y nuestros orígenes: sin dejar de reivindicar nuestra dignidad.
Quiero trabajar por una América latina libre y soberana, una América emancipada, una América en donde todos seamos iguales, sin distinción de raza, género, preferencias sexuales, clases sociales o herencias familiares.
Quiero luchar contra la explotación, contra las autocracias, contra la violencia, el despojo, la indignidad, el odio, el neocolonialismo, la erosión de los valores humanos y el exterminio de culturas y pensamientos disidentes. Quiero hablar de un sueño colectivo, de estudiantes, indígenas, mujeres, campesinos y activistas.
Un nuevo tiempo se acerca, como la noche. Un tiempo lleno de peligros y ambiciones de quienes hoy tienen el poder. Nuevos retos se acercan, nos encontramos de repente con el auge de la Inteligencia Artificial, el colapso del orden internacional, el resurgimiento del odio como política pública, la xenofobia como bandera de estado, el exterminio como política exterior.
En momentos tan difíciles, cuando la mezquindad de los malvados no duele tanto como la indiferencia de los que se dicen buenos, es importante estar unidos, buscar acuerdos, articularnos, hacernos oír y elevar nuestra plataforma para darles una voz a las disidencias.
Estos cambios abruptos ponen a las ONGs en riesgo: las carteras de defensa serán ampliadas en los próximos años o meses, y muchos de los recursos gubernamentales destinados a la solidaridad serán redestinados a financiar la guerra, cualquiera que sea su orígen o justificación.
Hoy, más que nunca, es crucial preguntarnos qué es el activismo, y qué es un activista. Para mí es una pregunta nueva, pues en Colombia, aún sin saberlo, crecí con un miedo impuesto. Un miedo al estado, un miedo a la policía, un miedo a la disidencia. Un miedo a la izquierda, porque sabemos lo que significa ser de izquierda en latinoamérica. Como minoría, como oposición, como estudiante, como disidencia.
Ahora lo entiendo, gracias a ustedes, gracias a LAG, y para mí es un honor poder llevar sus voces en mi voz, su canto en nuestro canto.
Foto: Ileana Alvarez Reyes
Norsk
Jeg vil takke for tilliten og muligheten til å representere organisasjonen – for de som er her, de som ikke lenger er her, og de som snart vil være her: De vil høste det vi sår i dag.
Jeg vil anerkjenne arbeidet til de som mangler blant oss, erkjenne viktigheten av å huske, av ikke å glemme, og av å fortsette fremover med arven etter andre aktivister som vårt banner. Vi kommer fra et levende og opprørsk Amerika, et Amerika i opprør, et Amerika som går i søvne, og som må våkne for å realisere sin lengsel etter frihet, autonomi og demokrati.
Dette er et Amerika som strekker seg langt utover Monterrey til Puerto Montt, langt utover Patagonia eller de okkuperte øyene, langt utover maritime grenser og kontinentalsokler: det er et Amerika som lever i oss, i diasporaen, i folket uten hjemland, eller hjemlandet uten jord. Vi er migranter, vi er flyktninger, vi er fordrevne, vi er enklaver av kultur og ånd på land så ulike våre egne, men uten å glemme vår fortid, vår kultur, våre språk og våre røtter – uten å slutte å kreve vår verdighet.
Jeg vil arbeide for et fritt og suverent Latin-Amerika, et frigjort Amerika, et Amerika der vi alle er like, uten forskjell på rase, kjønn, seksuell orientering, sosial klasse eller familiearv.
Jeg vil kjempe mot utbytting, mot autokratier, mot vold, frarøvelse, uverdighet, hat, neokolonialisme, forvitring av menneskelige verdier og utryddelse av kulturer og dissidente tanker. Jeg vil snakke om en kollektiv drøm – en drøm for studenter, urfolk, kvinner, bønder og aktivister.
I tider som disse, når de ondes smålighet ikke gjør like vondt som de godes likegyldighet, er det avgjørende at vi står sammen, søker allianser, organiserer oss, gjør oss hørt og løfter vår plattform for å gi dissidensene en stemme.
Juan Grajales, 2025
En ny tid nærmer seg, som natten. En tid full av farer og ambisjoner fra dem som har makten i dag. Nye utfordringer venter oss; vi står plutselig overfor kunstig intelligens’ fremvekst, sammenbruddet av den internasjonale orden, gjenoppblomstringen av hat som offentlig politikk, fremmedfrykt som statens fane, utryddelse som utenrikspolitikk.
I tider som disse, når de ondes smålighet ikke gjør like vondt som de godes likegyldighet, er det avgjørende at vi står sammen, søker allianser, organiserer oss, gjør oss hørt og løfter vår plattform for å gi dissidensene en stemme.
Disse brå endringene setter organisasjonene i fare: Forsvarsbudsjettene vil bli utvidet i løpet av de kommende årene eller månedene, og mange av de statlige ressursene som tidligere var avsatt til solidaritet, vil bli omdirigert til å finansiere krig – uansett opprinnelse eller begrunnelse.
I dag, mer enn noen gang, er det avgjørende å spørre seg selv hva aktivisme er, og hva en aktivist er. For meg er dette et nytt spørsmål, for i Colombia vokste jeg opp med en påtvunget frykt, uten engang å være klar over det. En frykt for staten, en frykt for politiet, en frykt for opposisjon. En frykt for venstresiden, fordi vi vet hva det vil si å være venstresidig i Latin-Amerika. Som minoritet, som opposisjon, som student, som dissidens.
Nå forstår jeg det, takket være dere, takket være LAG, og for meg er det en ære å kunne bære deres stemmer i min stemme, deres sang i vår sang.

Foto Lina Alvarez Reyes
Kontakt Juan via mailgrajalesjuan98@gmail.com
For pressehenvendelser: Sekretariatet kan bistå
info@lagnorge +47 99262908 (Lina Alvarez Reyes)