Innspill til MDG:
Grønne investeringer i utlandet
LAG er veldig enig i måten MDG i første omgang fokusere på kutt i energiforbruk og deretter med å erstatte fossil energi. Utvikling av fornybarenergi er utrolig viktig for å nå klimamålene. LAG er likevel bekymret for konsekvensene av utbygging av fornybar energi da vi i mange sammenhenger har sett konsekvensene av denne utvikling på lokalbefolkning, småbønder og urfolk.
For oss som jobber med grasrotperspektiver i Latin-Amerika, er vår største bekymring i tiden fremover de sosiale og territorielle konsekvensene av ressursbruken som er nødvendig for det grønne skiftets omstillingsprosjekter. For eksempler i forbindelse med litiumutvinning i Argentina, Bolivia og Chile, norskinitierte solscelleparker i Brasil og Honduras, norskeide aluminaraffineri i Brasil og vannkraftanlegg i Chile. Disse prosjektene er viktige drivere inn i en grønn omstilling, men er også eksempler der lokalbefolkningen rapporterer om at hensyn til natur og mennesker ikke er ivaretatt. Dersom vi skal få til en rettferdig klimaomstilling, må det foreligge helt tydelige regler og prosedyrer for ivaretakelse av natur og menneskerettigheter i investerings- og utviklingsprosjekter knyttet til klimatilpasning. Den norske klimapolitikken må ha et større globalt utsyn, som ikke bare sikrer finansiering til grønn omstilling, men også sikrer sosiale og tradisjonelle rettigheter i møte med et grønt skifte.
LAG foreslår derfor at MDG inkluderer i sitt program:
- - Sikre at investeringer i fornybar energi-prosjekter fra norske offentlige og private næringslivsaktører er lokalt forankret med grundige konsekvensutredninger, konsultasjoner, høringer på både offisielle og lokale språk, og at internasjonale lovverk som ILO konvensjonen 169 ogFNs erklæring om urfolksrettigheter respekteres.
- Prosjekter som springer ut av klimafinansiering i utlandet må komme lokalbefolkningen til gode, slik at ikke grønn energi eksporteres ut og lokalbefolkningen står igjen med kostnadene.
- - Sørge for at åpenhetsloven også skal gjelde for Norfunds investeringer.
Handelsavtaler: EFTA-Mercosur
Fra sist program har MDG en veldig god politikk når det gjelder handelsavtaler og krav om at de må ha bindende klima- og miljøkrav, respekt for menneskerettigheter og åpenhet i forhandlingene. Alle deler EFTA- Mercosur avtalen ser ut til å mangle. LAG vil derfor oppfordre MDG til å ha med et eget punkt om EFTA-Mercosur avtalen i sitt program.
LAG foreslår følgende:
- At handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur ikke ratifiseres før det er mekanismer i avtalen som sikrer klima, miljø og menneskerettighet og at partene har et troverdig system for overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging.
Bakgrunnsinformasjon:
I handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur åpnes det blant annet for økt eksport av tollreduserte kjøttkvoter og soyamel fra MERCOSUR-landene, og økt eksport av petroleum og oppdrettslaks fra Norge. Produksjon av soya og storfe er av de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas, og okkuperer i dag mer enn 60% av de avskogede områdene. Norsk land- og havbruk har et uttalt ønske om redusert import av brasiliansk soya. Med denne avtalen tilrettelegger regjeringen likevel for økt import fra MERCOSUR. Norsk import bidrar til en raskt voksende global etterspørsel etter soya, som legger press på mennesker og miljø i Brasil, til tross for at soyaen vi importerer til Norge er miljøsertifisert.
Avtaleutkastet har blitt forhandlet og signert uten demokratisk prosess og innsyn. Sivilsamfunn, miljø- og bondeorganisasjoner på begge sider av avtalen har uttalt seg kritiske, men opplever å ikke bli hørt. Regjeringen uttaler at avtalen har retningslinjer for bærekraft. Dersom avtalen i sin helhet ligner EU-Mercosur-avtalen, er bærekraftkapittelet det eneste avtalekapitlet som ikke er bindende. Dette er bekymringsverdig.