Javier Milei, en høyreradikal politiker og kandidat for Libertad Avanza vant flest stemmer ved primærvalget (PASO) søndag 13. august. Valget viser overveldende støtte for Milei sin politikk i størstedelen av landet. Noe som er bekymringsverdig opp mot det forestående presidentvalget i oktober. Han representerer et alternativ til de tradisjonelle kandidatene som har styrt Argentina siden diktaturet i 1983.
Milei, en kandidat som kan sammenlignes med Trump i USA eller Bolsonaro i Brasil, foreslår å privatisere økonomien, utdanningssystemet og helsesystemet og erstatte den argentinske pesoen med dollar. Han vil også legalisere åpent salg av våpen, kriminalisere abort, tillate salg av organer, svekke utdanningssystemet og fjerne seksualundervisningen. Med hans visepresidentkandidats opposisjon til loven om likekjønnet ekteskap, står også retten til homofilt ekteskap i fare."
På tross av at Argentina har en sterk stat, med gratis utdanningstilbud på universitetsnivå, statsfinansiert helsehjelp, sosialhjelp og støtteordninger, står også landet i en prekær situasjon i forhold til det internasjonale markedet. Det siste året har landet opplevd over 100% inflasjon som har ført til at 40% av befolkningen lever i fattigdom, med et økende antall hjemløse. De økonomiske forholdene og mangel på løsninger fra de tradisjonelle partiene på høyresiden og i sentrum førte til at mange søkte en alternativ stemme som de fant i Milei, en politiker som kritiserer det etablerte systemet og som fremmer økonomisk liberalistisk og radikal politikk for å få oppslutning blant den yngre generasjonen og mennesker som opplever undertrykkelse og fattigdom under den eksisterende regjeringen.
Foto av Susi Maresca. Bildet viser et utbyggingsprosjekt i Hurlingham, Buenos Aires, der elv, våtmark og lokalsamfunn blir påvirket av forurensning og inngrep i naturen. Lokalbefolkningen kjemper for å beskytte artsmangfoldet i naturområdet under loven som skal beskytte våtmarker - Ley de Humedales.
For å forstå Argentinas fattigdom må vi forstå hvordan den internasjonale økonomien utspiller seg og hvilken rolle det har for nasjonal politikk. I Argentina sitt tilfelle, som i mange andre land i den tredje verden, er den nasjonale politikken avhengig av internasjonale markedsinteresser hos land og selskaper fra utviklede land. Fordi Argentina står i økonomisk gjeld til det internasjonale samfunnet, mister de sin nasjonale suverenitet ved at IMF, det internasjonale pengefondet, regulerer økonomien og legger føringer for landets politikk. Eksport av naturressurser til utvikla land, kutt i pensjon og støtteordninger for arbeidere og arbeidsløse i Argentina og mer privatisering av industri er del av politikken til IMF.
Le Monde Diplomatique publiserte i fjor en artikkel som problematiserte IMF sine politiske motiver, og Klassekampen har også skrevet om gjeldsproblematikken, politisk uro og klimaforandringer i relasjon til IMF sin politikk. IMF kritiseres for å ikke ta hensyn til klimaforandringene når de utarbeider låneavtaler til land som Argentina. I stedet åpnes det for en utvinningspolitikk som er skadelig for både naturen og lokalbefolkningen. Transnasjonale selskaper utvinner og eksporterer lokal energi og naturressurser uten å skape lokale arbeidsplasser.
I Argentina betyr dette blant annet gruvedrift og petroleumsindustri. Inngrepene i naturen får direkte konsekvenser for arbeidere i landet som lever av naturen gjennom blant annet jakt, fiske og gårdsdrift. Men inngrepene i naturen påvirker ikke bare lokal økonomi, men også tilgang til rent vann og felles naturområder. Selskapene approprierer også urbefolkningens territorier og konfliktene som oppstår områdene blir møtt med undertrykkelse, politivold og ulovlige arrestasjoner av demonstranter og aktivister.
Den sosialdemokratiske modellen som Norge har utviklet for sin egen arbeiderklasse, med velferdsgoder, demokrati og økonomisk stabilitet, lener seg på kapitalistisk utvinning i underutviklede land. Både Equinor og Statkraft er statseide selskaper som betaler for våres felles goder, men selskapene er i direkte konflikt med lokalbefolkning i utvinningslandene.
I Argentina foregår ulovlige arrestasjoner av studenter og lærere, og reformer som søker å kriminalisere protest. Protestene er en reaksjon på appropriasjon av urbefolkningens landområder, økende fattigdom hos arbeiderklassen og skadelige inngrep i naturen. Når gjeldsavtalene til IMF kutter direkte i velferdsgodene til arbeiderklassen, ødelegger landområder og naturressurser for senere generasjoner, samt negativt påvirker arbeidsforholdene til arbeiderklassen i landet, er det ikke unaturlig at befolkningen mister tillit til politikerne i landet og til de sittende regjeringene.
Presidenten velges for fire år av gangen og kan gjenvelges en gang. Før presidentvalget avholdes det såkalt Åpne, Samtidige, Obligatoriske Primærvalg, kalt PASO. Primærvalg vil si at man stemmer på hvem som skal være kandidater for de ulike partiene og koalisjonene. Du kan stemme selv om du ikke er medlem av et parti (åpne), alle partier og provinser holder valg på same dag (samtidige) og stemmeretten innebærer også en stemmeplikt (obligatoriske).
De kandidatene som har vunnet primærvalget i sine partier eller koalisjoner stiller til valg i presidentvalgets første runde, som vanligvis holdes i oktober. (Kilde: Store Norske Leksikon). Primærvalget i Argentina fungerer som en stor nasjonal meningsmåling og gir en pekepinn på hvem som går av seieren i presidentvalget i oktober.
Foto av Susi Maresca. Bildet er fra demonstrasjon i Buenos Aires under Día de la resistencia de los pueblos originarios, oktober 2022, en markering som hedrer urbefolkningens frihetskamp.
Det Internasjonale pengefondets innvirkning på demokratiet
Le Monde Diplomatique beskriver IMF sin politikk som en bastion for en ortodoks nyliberale økonomisk tenkning, og sier at reformene IMF krever i bytte mot å gi regjeringer lån er for eksempel privatisering, avregulering, økonomiske innstramminger. Detter har ofte store konsekvenser for levekårene til innbyggerne i landene. Det påvirker tilgang til helsetjenester, utdanning og mat, usikkerheter som argentinere lever med når IMF verdsetter eksport av naturressurser og krever kutt i velferdsordningene i landet.
Venstresiden i Argentina tilbyr et alternativ til IMF sin imperialistiske politikk, men den største koalisjonen på venstresiden, Frente de Izquierda, fikk ved primærvalget kun en oppslutning på kun 2,7%. Frente de Izquierda ønsker å nasjonalisere industrien og ta vare på arbeidernes interesser. De ønsker en sterk stat som utnytter naturressursene på en bærekraftig måte, slik at landet kan bygge opp sin egen økonomi og sikre velferdsgoder for befolkningen sin på lik linje som i Norge. Det er viktig at vi som nordmenn forstår hvilken utenrikspolitikk vi fører.
Gjennom eget demokrati kan vi påvirke Norge sin tilstedeværelse i andre menneskers territorier. Da Statkraft var involvert i politivold mot Mapuche-folket i Chile tidligere i år, gikk SV og Rødt hardt ut mot hendelsen og ansvarliggjorde også selskapet for den uroen som oppsto i området som en konsekvens Statkraft sin industri og praksis. Ap-politiker og sittende næringsminister, Jan Christian Vestre, responderte med å nevne at Norge har vært sentrale i styrkingen av urfolks rettigheter internasjonalt. Dette i en tid da også Fosen-konflikten rørte Norge og vår egen urbefolkning.
For å kunne forsvare naturen, menneskerettighetene og menneskets overlevelse er det høyst nødvendig å regulere økonomien på bærekraftige måter i tiden fremover. Når Norge gjennom transnasjonale selskaper er tilstede i områdene for å utvinne og profittere på Argentinas sårbare sosio-økonomiske situasjon, må vi stille staten og regjeringen til ansvar for den politikken vi er med på å fremme og styrke gjennom IMF og statseide selskaper. Det krever at vi undersøker de internasjonale maktforholdene vi er en del av både gjennom marked og stat. Å drive rovdrift på natur, samfunn og mennesker internasjonalt for å opprettholde egen stat står ikke i tråd med våre sosialdemokratiske verdier.
Norsk tilstedeværelse i Argentina
I Argentina er Norge til stede med Equinor i Mapuche-folkets område som kalles Vaca Muerta. Dette er et navn som beskriver et område preget av omfattende oljeutvinning av selskaper som blant annet Shell, Equinor og YPF. Equinor har drevet med utvinning i Vaca Muerta siden 2017 og har møtt stor motstand blant lokalbefolkningen i Argentina. Blant annet gikk Greenpeace til søksmål mot den argentinske staten i januar 2022 da Equinor fikk innvilget tillatelse om å skyte seismikk.
Demonstrasjonene skapte også oppsikt i Norge, der saken ble dekket av NRK, og næringsminister Vestre ble spurt om å kommentere saken. Vestre responderte med å legge ansvaret over på Equinor sin egen ledelse og sa at han forventer høye etiske standarder fra selskapet. Ettersom staten er majoritetseier av Equinor stilte Greenpeace staten og Vestre ansvarlig for å sette en stopper for utvinningsplanene. Land som Argentina med sårbare sosio-økonomiske forhold, tydelig dominert av maktforholdene i den internasjonale politikken, er offere for en utvinningspolitikk som er mye mer skadelig og udemokratisk enn i land som Norge.
Til tross for at Equinor er et statseid selskap, har de brukt metoder for utvinning i Argentina som aldri ville vært tillatt i Norge. I 2020 begynte de utvinningen av olje ved hjelp av fracking - en metode som er kjent som svært skadelig både for miljø og for lokalbefolkningen. Utvinningen til Equinor i området er ikke bare en appropriasjon av urbefolkningens landområder, men industrien tar også over for lokal kvegoppdrett og produksjon av frukt og påvirker arbeiderklassens levebrød.
Nabolagsforsamlingen mot gruvedrift i Esquel, en by sør i Argentina i provinsen Chubut, uttalte følgende etter resultatet fra valget forrige søndag:
– Etter resultatene fra første valgrunde som ble holdt i hele landet, må vi uttrykke at de tre mest stemte kandidatene ikke har problemer med utvinningsprosjekter som skadelig gruvedrift fracking og offshore oljeutvinning med mål om eksport. Miljøbevegelsen fortsetter å oppta seg av disse sakene fordi folket som tar til gatene for å protestere blir møtt med undertrykkelse, som i Catamarca, La Rioja, San Juan, Mendoza, Chubut og Jujuy, for å bare nevne noen eksempler.
Videre sier de:
Konsekvensene av utvinningspolitikken er undertrykkelse av opposisjonelle stemmer, plyndring av fellesgoder for å betale IMF, på bekostning av at 50% av barn lever i fattigdom, samt restriksjon av grunnleggende rettigheter som utdanning, helse og arbeid. Det er viktig å signalisere at uansett hvem som vinner så fortsetter vi å ta til gatene for å konstatere at rettighetenes historie er kampen for å oppnå dem. Kollektiv konstruksjon er vårt banner, forsvaret av våre felles goder vårt fyrtårn, og marsjen til alle 4 er flammen som holder liv i denne fredelige motstanden som har pågått i 20 år.
Fra en uttalelse fra nabolagsforsamlingen mot gruvedrift i Esquel
I opptrappingen til valget ble en demonstrant drept av politiet under en arrestasjon i Buenos Aires. Universitetet i Buenos Aires, UBA, ved fakultet for litteratur og filosofi trakk linjer mellom hendelsen og drapet på George Floyd. Vi ser en sterkere tilstedeværelse av politi og infanteri ved fredelige protester både i Buenos Aires og i de andre provinsene i Argentina.
De siste fire ukene har urbefolkningen fra Jujuy nord i Argentina oppholdt seg foran Høyesterett i Buenos Aires for å demonstrere imot en undertrykkende reform og skadelig gruvedrift i områdene sine. De har for første gang forlatt territoriene sine og nekter å dra fra byen før de blir lovet demokratisk konstitusjon, beskyttelse av territoriene sine, rettigheter for folket sitt og slutt på undertrykkelse og forfølgelse.
For en uke siden hadde de et møte med presidenten og 5 representanter fra regjeringspartiet og venstresiden uten at det førte til noen statlig intervensjon i området eller endring av den udemokratisk lovgivningen i Jujuy.
Reformen de demonstrerer imot kriminaliserer protest i området, og aktivister som har engasjert seg den siste tiden har opplevd å bli forfulgt av politi, møtt med politivold i protester og trakassert i hjemmene sine.
En aktivist ble banket opp i sitt eget hjem av politiet og lever nå i eksil i Buenos Aires hvor hun fortsetter å kjempe for rettferdige lønninger for lærere og for beskyttelse av urfolkets territorier.
Blant urbefolkningen som forlot områdene sine for å reise til Buenos Aires ble det uttrykt følgende:
Det virker som om vi er dømt til å redde verden. Vi lever i perfekt harmoni med las Salinas Grandes (saltørken), vår apu (fjellene), vår inti (solen), mamá quilla (månen) og vår moder jord (pachamama). I mer enn 12 år har vi kjempet imot gruvedriften, fordi vi ønsker ikke denne ubalansen. Vi kommer til å stå igjen uten vann, elvene og bekkene kommer til å tørke opp og dyrene våre kommer til å tørste, vi kommer ikke til å kunne så mer her. Vi som bor nær Salinas Grandes lever i harmoni med henne, med turismen, med saltet. Det gjør oss utrolig vondt denne undertrykkelsen av våre rettigheter, og at regjeringen approprierer landområdene våre. Der hvor arven vår lever. [...] de sier at litium skal redde verden, og for oss virker det som at vi er dømt til å redde den. Mine forfedres tradisjoner, mitt folk og jorden vår kan bli ofret for en stakkarslig betaling på 3%. Vi blir ofret for å redde verden sier de, men er det virkelig slik det skal gjøres?"
Fra organisasjonen Cuenca de Salinas Grandes
Foto av Susi Maresca. Bildet viser kraftig tilstedeværelse av infanteri under protest for demokratisk lovgivning og beskyttelse av urbefolkningens områder i Purmamarca, Jujuy.
Når arbeidere, urbefolkning og arbeidsløse i Argentina kjemper imot et imperialistisk system der IMF og utviklede land profitterer seg på å svekke velferdsstaten i Argentina, eksportere naturressursene gjennom transnasjonale selskaper til egen profitt, gjøre inngrep i naturen som er skadelige både for fremtidig utvinning og for lokalbefolkningens dagligliv, arbeid og kultur, er det vanskelig å finne interne løsninger på den ustabiliteten som har blitt argentinernes virkelighet.
Som internasjonalt samfunn må vi stille våre stater til ansvar for den politikken som vi deltar i både gjennom Verdensbanken og IMF, men også gjennom vår tilstedeværelse i områdene med selskaper som Equinor i Argentina og Statkraft i Chile.
Land som Argentina befinner seg i konstant gjeld til Vesten via IMF, og denne økonomiske sårbarheten åpner opp for enda mer utnyttelse som ikke bare skyldes nasjonal politikk, men som er en direkte konsekvens av krav om avregulering og privatisering fra IMF.
Som nordmenn kan man stille de politiske partiene til ansvar for utvinningen gjennom statseide selskaper i land som Argentina og velge å støtte en mer bærekraftig og internasjonal sosialisme ved å støtte partier som fremmer gode levekår ikke bare i Norge men i verden generelt. Norge er også medlem av IMF og er dermed en politisk spiller i den kapitalistiske utvinningspolitikken som føres i den tredje verden. I
Ikke bare har land i Latin-Amerika blitt kolonisert av Europa, landområder plyndret og urbefolkning massakrert, men den internasjonale politikken som føres i dag både gjennom statlig og internasjonal politikk, men også gjennom det frie markedet, fortsetter å implementere en imperialistisk dominans over befolkningen, landområdene og den nasjonale politikken i landet.
Prinsipper som sosialisme, demokrati og bærekraft blir umulige å opprettholde i Argentina på grunn av en maktstruktur i det internasjonale samfunnet som er ment til å profittere land i Vesten.