Mesteparten av soyaen som går til fôr i Norge kommer fra Brasil. Der dyrkes soya på langstrakte plantasjer for å oppnå stordriftsfordeler, med tungt maskineri og betydelig bruk av sprøytemidler. Ca. én prosent av gårdene i Brasil dekker nesten halvparten av landarealet.
Jordbruksområdene er skjevt fordelt på få mennesker, og kampen for jordreform er sterk blant jordløse og småskala bønder. I dag er Brasil den største produsenten av soya i verden; resultat av en aggressiv utviklingspolitikk som har ført med seg avskoging, forurensning og konflikt. Soyaproduksjonen øker fortsatt, i takt med en voksende etterspørsel etter intensivt produsert kjøtt- og meieriprodukter verden over. Det legger stadig større press på landarealer og knappe ressurser, skviser ut småskalaprodusenter, skaper konflikt med urfolk og lokalbefolkning og driver annen virksomhet inn i sårbare områder. Norsk soyaimport bidrar til den massive etterspørselen etter soya globalt.
Den gjeldende landbrukspolitikken i Norge gjør det vanskeligere å drive lønnsomt uten soyabasert kraftfôr, særlig for småskalaprodusenter. Soyaen er billig, fordi den stort sett importeres tollfritt og fordi prisen på kraftfôr subsidieres. Høy ytelse og volum blir premiert, til fordel for proteinrik soya.
Mens dyra spiser soyakraftfôr, gror utmarka igjen. Den norske arealbruken har falt mens kjøttproduksjonen har økt. En matproduksjon frakoblet eget ressursgrunnlag er ikke bærekraftig. Spesielt ikke når klima- og naturkrisen forsterker seg. FN-rapporten om bruk av landareal fra 2019 har varslet at konflikt om matjord vil øke i årene som kommer. Da må vi i mye større grad belage oss på lokalt ressursgrunnlag i matproduksjonen vår, heller enn å beslaglegge ressurser på andre siden av jorda.
Kilder
- Reid (2014) Brazil: The Troubled rise of a Global Power. Yale University Press: New Haven and London. s.203
- Nærings- og fiskeridepartementet (23.10.2020) «Fakta om frihandelsavtalen med Mercosur», Tilgjengelig her (regjeringen.no)
- Svenn Arne Lie (30.10.2020) «Jordbrukets imaginære tvangstrøye», Harvest Magazine. Tilgjengelig her (harvestmagazine.no)
- IPCC Special Report on Climate Change, Desertification, Land Degradation, Sustainable Land Management, Food Security, and GreenhouseGas Fluxes in Terrestrial Ecosystems. (2019) Tilgjengelig her (ipcc.ch).
Denne artikkelen ble først publisert i LATINAMERIKA #4 2020: FORSYNT? SOLIDARISK KOKEBOK.