Hva er ISDS?
ISDS er en juridisk mekanisme som gir internasjonale selskaper en særegen rett til å saksøke land i private «domstoler» og kreve enorme summer i erstatning for miljøpolitikk som selskapene potensielt taper penger på. Systemet er i realiteten et parallelt rettssystem som står utenfor og over det nasjonale rettsapparatet, og kan kun brukes av utenlandske investorer – hovedsakelig store multinasjonale selskaper. Les mer om ISDS og konsekvensene hos Attac.
For å nå miljømålene må regjeringen si opp avtaler med ISDS
Det er viktig med en rask og effektiv omstilling fra fossil energi for å sikre at global oppvarming holder seg under 1,5 grader. Da må Norge og andre land ha muligheten til å innføre miljøpolitikk uten frykt for milliardsøksmål fra internasjonale investorer. Vi, de undertegnede organisasjoner, krever derfor at den norske regjering trekker Norge ut av samtlige avtaler som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS) og ikke inngår avtaler i fremtiden som inneholder denne mekanismen.
Årsaken er at ISDS-mekanismen gir utenlandske selskaper en særegen rett til å saksøke stater i private tribunal der hverken nasjonale lover, som Norges klimalov, eller Grunnloven må tas hensyn til i beslutningene som er bindene for staten. Utenlandske selskaper kan saksøke staten for ny politikk for det grønne skiftet hvis det bryter med de «berettigete forventningene» til investor til å behandles «rettferdig og rettmessig». Dette gir i dag høye kostnader og økt overgangsrisiko for omstilling.
For å nå klimamålene om å redusere utslipp må stater raskt fase ut fossil energi. Det kan innebære at planlagte prosjekter ikke kan gjennomføres, og/eller at tillatelser for olje og gassproduksjon trekkes tilbake eller ikke gis. ISDS-saker er svært dyre, og kompensasjonene kan bli skyhøye, spesielt innen fossil energi. Det kan bli dyrt å velge miljø i en slik situasjon. IPCC erkjente i sin nyeste delrapport at ISDS-saker kan føre til at stater ikke innfører eller forsinker implementeringen av tiltak som skal fase ut fossil energi[1]. Danmark og New Zealand anerkjente nylig at ISDS-systemet har påvirket deres miljøambisjoner negativt.
Land som har en stor andel av fossil energiproduksjon beskyttet av ISDS-mekanismen vil altså stå ovenfor betydelige juridisk og økonomisk risiko dersom en ønsker å avvikle produksjonen av fossil energi.
En ny studie[2] gjort av forskere fra blant annet Boston University viser en oversikt over 55 206 olje og gassprosjekter i 159 land som har fått tillatelse til produksjon, men der den endelige beslutningen for investeringen skal tas mellom 2022-2050. Hvis landene kansellerer disse prosjektene, kan vi se ISDS-søksmål i 19 prosent av tilfellene og en estimert søksmålsverdi på 60-234 milliarder dollar. Dette vil bety store finansielle tap for landene, og det vil fjerne midler fra budsjetter som kunne vært brukt på klimatilpasning og omstilling. Hvis land i tillegg kansellerer olje -og gassprosjekter som er under utvikling vil det introdusere ytterligere økonomiske tap fra ISDS-krav.
Energichartertraktaten (ECT) er den største bidragsyteren til en rekke av de skyhøye ISDS-kravene over miljøtiltak da avtalen inneholder ISDS. Avtalens fokus er energi, og den er ratifisert av 50 land. Norge har som kjent ikke ratifisert ECT-avtalen som er bra og viktig. Bakgrunnen for avgjørelsen var en vurdering om at «tvisteløsningsmekanisme[n] er i strid med Grunnloven».
En reform av ECT-avtalen er varslet etter flere EU parlamentarikere i 2020 krevde en gjennomgang for å sikre at avtalen ikke undergraver Paris-avtalen. Det internasjonale sivilsamfunnet er skeptiske til at noe konkret og fremadrettet vil komme ut av reformen slik utkastene til reform ser ut i dag.
På bakgrunn av dette krever vi at:
- Den norske regjeringen holder på standpunktet om å ikke ratifisere ECT-avtalen, samt trekker seg ut som part i avtalen.
- Vi ber også regjeringen trekke Norge ut av de gamle investeringsavtalene Norge har inngått som inneholder investor-stat-tvisteløsningsmekanisme
Signert
Hege Skarrud, leder Attac Norge
Frode Pleym, leder Greenpeace
Anja Bakken Riise, leder Framtiden i Våre Hender
Elise Åsnes, leder Spire
Anniken Storbakk, generalsekretær Handelskampanjen
Jan Thomas Odegard, daglig leder Utviklingsfondet
Karoline Andauer, generalsekretær WWF Norge
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder Changemaker
Larissa Avelar, leder Latin-Amerikagruppene Norge
Steinar Winther, leder Besteforeldrenes Klimaaksjon
Kilder
[1] IPCC, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, P. R. Shukla et al., Eds. (Cambridge Univ. Press, 2022)
[2] Tienhaara et al (2022): Investor-state dispute threaten the global green energy transition. Science. https://www.science.org/stoken/author-tokens/ST-467/full