Latin-Amerikgruppenes daglig leder Vilde Haugsnes har vært på åpen høring i Stortingets finanskomité angående Meld. St. 9 (2021–2022) - Statens pensjonsfond, også kalt oljefondsmeldinga. Her kan du lese det skriftlige høringsinnspillet LAG sendte inn.
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond. LAG er en solidaritetsorganisasjon som jobber med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika. Vårt innspill til finanskomiteen vil peke på mangel på åpenhet og informasjonstilgang som en utfordring, spesielt når man har investeringer i land som Colombia og Brasil, hvor det å være miljøforkjemper er livsfarlig. Vi vil også trekke frem behovet for å styrke aktsomhetsvurderinger for fondets eksisterende portefølje.
Rapportering på risikoanalyse
LAG er glade for at forhåndsfiltrering (s.29) er tatt inn som en metode for å avdekke risiko. Det er også nevnt i meldingen at selskaper kan velges bort om de bidrar til avskoging (s.93). Bra, men det må også komme tydelig frem hvordan dette er gjennomført og hvilke kriterier som ligger til grunn både for forhåndsfiltrering, men også i andre aktsomhetsvurderinger som risikobasert nedsalg og videresending av selskaper til etikkrådet. LAG vil her vise til Amnesty Internationals merknad og stiller oss bak den.
Aktsomhetsvurderinger av eksisterende portefølje
Forhånsfiltrering er veldig viktig og kan forhindre at fondet kommer i lignende situasjoner som vi ser i Brasil og Colombia i dag, hvor SPU er investert i selskaper som bidrar til avskoging og degradering av miljø, samt manglende respekt for urfolk og småbønders rettigheter. De samme strenger etiske kriteriene som settes for forhåndsfiltereing må settes for selskaper som allerede finnes i porteføljen.
I innspill til fjorårets melding nevnte vi to eksempler på selskaper henholdsvis det irske selskapet Smurfit Kappa (4,63 % aksjeandel) som operer i Colombia og det brasilianske selskapet Suzano S.A (2,18 % aksjeandel) som driver produksjon av tømmer til cellulose (herunder gran og eukalyptus) hvor vi ser at produksjonen legger beslag på store landområder i stater med en av verdens skjeveste jordfordeling, som også har vært kilde til konflikt og borgerkrig. selv etter advarsler om selskapene ser vi at aksjeandelen i Suzano har økt fra 0,88 til 2,18% siden sist melding. Suzano er også den tredje største investeringen SPU har i Latin-Amerika med nesten NOK 3 milliarder.
LAG har dokumentert konsekvenser av disse selskapene for både miljø og mennesker. LAGs rapport fra 20161 om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil viser at Suzanos drift fører til tørke og nye ørkenområder i regnskogen, utsletting av biologisk mangfold, branner og forurenset drikkevann, i tillegg til tvangsflytting av urfolk og bønder. Dette blir også tydeliggjort i dokumentarfilmen MATA fra 2020. I 20182 dokumenterte LAG i samarbeid med colombianske grasrotorganisasjoner at Smurfit Kappas skogsdrift i Colombia har vært involvert i krenkelser av grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen og miljø, og at vilkårene for selskapets driftskonsesjoner i området ikke overholdes. Disse forholdene vedvarer fortsatt, og i løpet av 2021 har lokalbefolkningen ved flere anledninger prøvd å få tilbake jorden sin. Ansatte ved selskapet har tydd til vold mot lokalbefolkningen og hæren og anti-opprørspolitiet er også blitt brukt.
Det at småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i de omtalte selskapene, kan da bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer.
LAG ønsker å understreke behovet for å styrke aktsomhetsvuderinger av fondets eksisterende portefølje, hvor vurderingskriterier må komme tydelig frem og det må bli større åpenhet rundt fondets arbeid med risikoanalyse.
LAG stiller seg også bak ForUMs merknad om at Etikkrådet må prioritere og følge opp de større investeringer i fondet.
Mål om nullutslipp
LAG vil også understreke at det er veldig positivt at det settes et langsiktig null mål for utslipp. Vi vet at de som allerede er mest sårbar i dag også er de som får de største konsekvensene av klimaendringene. Vi ser derfor på sterke klimamål som en måte å styrke arbeidet for menneskerettigheter. Det er likevel viktig å sørge for at grønne investeringer ikke går på bekostning av lokalsamfunn og urfolk. Vi stiller oss bak Fremtiden i våre henders innspill om netto-null mål, og hvilke kriterier som bør ligge til grunn for et slikt mål.
På vegne av Latin-Amerikagruppene i Norge,
Vilde Haugsnes, daglig leder
vilde@lagnorge.no/ 45243499