Regjeringen har i regjeringsplattformen ambisjoner for Statens pensjonsfond utland, som skal styrke sitt arbeid med etikk og redusere negative helse- og miljøpåvirkninger gjennom både forvaltning, investeringer og eierskapsutøvelse. De vil skjerpe reglene for når SPU skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter og ILO-konvensjoner for arbeidstakerrettigheter. Dette er positivt og nødvendig, når vi erfarer at oljefondsinvesteringer i skogbruksindustrien i Colombia og Brasil går på bekostning og mennesker og natur.
Samtidig vil regjeringen «åpne for at SPU kan investere mer i infrastruktur for fornybar energi og annen klimateknologi innenfor målsettingen om høyest mulig avkastning til moderat risiko». Her må vi minne den påtroppende regjeringen på faren for en grønn kolonisering der latinamerikanske naturressurser blir brukt som Norges batteri, under dekke av grønn utvikling. De største litium-reservene i verden finner vi nemlig i det såkalte litium-triangelet i Chile, Bolivia og Argentina, råvarer vi er avhengige av i den store batterisatsningen i Norge.
Dreiningen mot fornybar energi ser vi også i utviklingspolitikken. Utviklingsprogrammet “Olje for utvikling” blir til “Energi for utvikling” og det er ambisjoner om å gjøre linken mellom klima og utviklingsarbeidet enda tettere. Vi er bekymret for hvordan man skal ta vare på lokalbefolkningen i denne storsatsningen på fornybar energi. Selv om fornybar energi er positivt for klimaet, vil det fremdeles være ressurskrevende med hensyn til for eksempel jord og vann, og ikke minst menneskerettigheter. Her i Norge vant reindriftssamene på Fosen frem i Høyesterett tidligere i uka – vindkraftprosjektene strider mot urfolks rettigheter, og skulle aldri blitt bygd.
Endring for handelsavtalene?
LAG har over tid arbeidet med å stoppe den forelagte handelsavtalen med Mercosur-landene, fordi vi frykter den ikke evner å ivareta urfolks rettigheter og vil tilrettelegge for ytterligere avskoging. Derfor ser vi det som positivt, om enn noe vagt, at regjeringen vil arbeide for at regionale og flernasjonale handelsavtaler sikrer grunnleggende standarder, klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter, basert på den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner. Ifølge plattformen skal handels- og investeringsavtaler ivareta det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene. Det er vel og bra, men disse målene må sikres gjennom konsekvensutredninger og demokratiske prosesser, vage ord og lovnader om bærekraft holder ikke.
Fokus på ytringsfriheten
LAG ser positivt på at ILO-konvensjonen og arbeidstakerrettigheter ligger til grunn i regjeringens mål for internasjonalt utviklingsarbeid. Regjeringen sier de vil arbeide mot innskrenking av folkestyret og menneskerettighetene og kjempe mot folkeretts- og menneskerettsbrudd uansett hvor de måtte finne sted, med særlig vekt på ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet.
I Latin-Amerika er det livsfarlig å benytte seg av ytringsfriheten, og vi ser det derfor som positivt at regjeringen ønsker å styrke demokratiets stilling i verden gjennom å støtte opp under uavhengige domstoler, frie medier, fagforeninger og øvrig sivilsamfunn. Det er også en positiv innstilling at regjeringen ønsker å bruke medlemskapet i FNs sikkerhetsråd til blant annet beskyttelse av sivile og barns rettigheter i krig og konflikt, og kvinners rettigheter.