Først publisert i El Comején på spansk, oversatt av LAG.
Ana Esther Ceceña, meksikansk økonom og ekspert på geopolitikk ble intervjuet av LAGs Diego Marin i El Comején om hennes tanker om det forestående valget, og dets konsekvenser for den latinamerikanske regionen. Professor Ceceña var LAGs gjest i Latin-AmerikaUka i 2019.
Hva står på spill for Latin-Amerika med dette valget i USA?
Vel, den samme usikkerheten som eksisterer for USA i den nærmeste framtiden, finner vi også for Latin-Amerika.
Det er klart at det var et veddemål der som Trump ikke klarte å vinne i tide, som var å beseire Venezuela. De oppnådde ikke det, og det var et av de sterke kortene Trump hadde for å opprettholde hegemoniet til USA på kontinentet. Nå har det blitt enda mer komplisert med valgseirene i Bolivia og Chile. Den overbevisningen som det chilenske og bolivianske folket viser, kommer i tillegg til den som det venezuelanske folket viser – at uansett hva man mener om situasjonen i Venezuela, er det klart at folk antar at problemene deres blir løst internt, og tillater ikke å få pålagt noen kriterier utenfra.
Sannheten er at mekanismer som Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) eller Lima-gruppen er så diskrediterte at de ikke lenger har den vekten de hadde tidligere.
Det er en motstand som har hindret USA i å forme kontinentet i sin favør. Den kampen er allerede tapt i den nærmeste fremtid. Det vil være nødvendig å se hvordan strategien mot Latin-Amerika blir revidert, men akkurat nå har de ikke oppnådd sine mål, i hvert fall ikke på den måten de ønsket det. Jeg sier ikke at de har mistet det fullstendig, fordi USA fortsatt opptar mye plass og tar mange beslutninger for kontinentet, de har mange politiske og økonomiske ressurser, men de har ikke kommet fram til det punktet de ønsket. De har ikke lyktes på lang tid nå med å danne denne kontinentale kontrollen som de har satset så mye på - det samme skjedde med Bush – de har store problemer med å konsolidere denne kontrollen.
Sannheten er at grupper som OAS eller Lima-gruppen er så miskrediterte at de har mistet mye av vekten de hadde tidligere. Det siste gode øyeblikket til OAS var da Bolivias regjering tillot dem å overvåke presidentvalget i 2019. Det var virkelig, fra mitt synspunkt, en feil fra bolivianernes side fordi OAS ikke hadde forutsetningene for å være et balansert evalueringsorgan for noe som helst. Med andre ord er OAS helt klart et instrument som tjener Pompeos interesser, interesser til de mest intervensjonistiske versjonene av det amerikanske utenriksdepartementet som vi har sett i det siste. Og Lima-gruppen er ingenting – den ble oppblåst av USA, men eksisterer ikke i virkeligheten.
Vi anbefaler å få med seg en av de mange valgvakene som arrangeres i forbindelse med valget, for eksempel Klassekampen sin, som streames!