Under folkeavstemningen vil folket få to spørsmål; hvorvidt man ønsker en ny grunnlov, og et spørsmål om sammensetningen av organet som skal utarbeide den nye grunnloven. De to foreslåtte organene er en blanding mellom folkevalgte medlemmer og parlamentarikere, eller en gruppe bestående kun av folkevalgte medlemmer.
I utgangspunktet skulle folkeavstemningen finne sted i april, noe Covid-19 satte en stopper for, og avstemningen ble utsatt til 25. oktober.
Det har imidlertid vært diskusjoner om det ville være mulig å gjennomføre folkeavstemningen så tidlig, både på grunn av smittevernhensyn og bekymring rundt hvor mange som vil møte opp for å stemme. Nå er det derimot bestemt at datoen for folkeavstemningen står seg, noe som er et viktig steg i den demokratiske prosessen.
Chiles grunnlov er fra 1980, en tid da diktatoren Augusto Pinochet enda satt med makten i landet. Grunnloven har blitt endret flere ganger siden, men flere peker på viktigheten av å danne en helt ny grunnlov.
Avgjørelsen om en folkeavstemning kom etter massedemonstrasjoner over hele landet som varte i flere måneder i 2019 og starten av 2020 mot blant annet helse-, pensjons- og utdanningssystemet i landet, som til stor grad er privatisert. En folkeavstemning om en ny grunnlov var en av hovedkravene til demonstrantene, og det er en stor seier for demonstrantene at det endelig skal gjennomføres.