En samlet sosial bevegelse tok til gatene i nasjonal streik i Bolivia mellom 3. og 14. august, ved å sperre av strategiske veierrundt om i landet. Bakgrunnen for streiken var en tredje utsettelse av presidentvalget som opprinnelig skulle avholdes 3. mai, og nå er utsatt til 18. oktober. Demonstrantenes hovedkrav var at presidentvalget skulle avholdes 11. oktober, og ikke utsettes ytterligere. Kuppregjeringen begrunner den nye utsettelsen med krisetilstanden forårsaket av Covid-19.
Det at streiken finner sted under en pandemi kritiseres kraftig. Central ObreraBoliviana (COB, Bolivias LO) og Pacto de Unidad (samlingen av Bolivias fem største grasrotsorganisasjoner) anklages for å bryte fullstendig med smittevernstiltakene ved å ta til gatene og blokkere veiene. Regjeringen peker også på at veisperringene fører til forsinkede leveranser av oksygentanker, og dermed også til økte dødstall blant Covid-19-pasienter.
Som følge av nasjonalstreiken har innenriks- og justisdepartementet, samt en rekke arbeidsgiverorganisasjoner, anmeldt landets viktigste opposisjonspolitikere og sosiale ledere for terrorisme, folkemord og forbrytelser mot folkehelsen. LAG ser med bekymring på bruk av rettsforfølgelse som et verktøy for å undergrave demokratiske prinsipper. Bruk av rettssystemet til fordel for en regjerings politiske agenda er historisk tatt i bruk for å undertrykke sosiale bevegelser og minoriteter i flere land i Latin-Amerika.
Nasjonalstreik i El Alto. Foto: David Choquehuanca
Splittelse i opposisjonen?
COB og organisasjonene i Pacto de Unidad uttrykte misnøye med avtalen om valgutsettelse som MAS inngikk med regjeringspartiene i landets nasjonalforsamling. Organisasjonene mener de ikke ble hørt eller konsultert av MAS da partiet støttet regjeringsforslaget om ny valgdag 18. oktober.
Til tross for at nasjonalstreiken er satt på pause fra sentralt hold fram til den nye valgdagen, har fagforeninger og bonde- og urfolksorganisasjoner i La Paz bestemt seg for å fortsette med streiken. Eskaleringen av konflikten mellom grasrota og MAS´ ledelse vil ha negative konsekvenser for presidentvalget 18. oktober. I tillegg til å være avhengig av stemmer er MAS nemlig også avhengig av en samlet grasrot for å ha mulighet til å vinne valget.