Et spørsmål til Dag Inge Ulstein

Foto: Vilma Taubo

Foto: Vilma Taubo

Hvorfor godkjenner den norske regjeringen at norske selskaper krenker folks rettigheter i Honduras? Dette spør vi Dag Inge Ulstein om under Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) sin spørretime onsdag 29. april.

– Hvorfor har man strenge reguleringer for å hindre at folks rettigheter krenkes i Norge, samtidig som man godtar at norske selskaper krenker rettighetene til folk i andre land? 

Dette sa Germán Chirinos, koordinator for Den sør-honduranske sosiale miljøbevegelsene for livet, MASSVIDA, i et intervju under FNs forum for menneskerettigheter i Genève november 2019.  

Intervjuet i sin helhet ble publisert i rapporten Kriminell eller helt? Trusler i Klimakrise. En rapport om truslene som land, miljø- og menneskerettighetsforkjempere i Honduras og Guatemala møter på i form av økende kriminalisering og vold, klimaendringer og norske fornybare energiprosjekter. 

Solcelleparkene Agua Fría og Los Prados er to av tre norske prosjekter rapporten tar tak i. De norske solcelleparkene har i utgangspunktet et formål om å bidra til utvikling på en bærekraftig måte. I realiteten fører disse prosjektene til et økende konfliktnivå̊ og en alvorlig situasjon for land-og miljøaktivister, sa Germán Chirinos fra MASSVIDA og Emma Velasquez fra Det sosiale forumet for ekstern gjeld og utvikling av Honduras (FOSDEH), i rapporten. MASSVIDA og FOSDEH er begge honduranske organisasjoner som siden 2014 har fulgt opp lokalsamfunnene som berøres av de norske prosjektene. 

Honduranske og utenlandske journalister, samt Oxfam, har rapportert om negative sosiale og miljømessige konsekvenser som følge av prosjektene, særlig trusler mot lokalbefolkningen og endring i bruk av land. I tillegg er forhandlingene knyttet til solenergiindustrien i Honduras omstridt, og tidligere eiere av landområdene er innblandet i flere grove korrupsjonssaker. 

Det er viktig å understreke at lokalbefolkningen ikke er i mot solcelleprosjekter i seg selv, men hvordan de har blitt utført her. De forteller om manglende og feilaktig informasjon i forkant av utbyggingene og at de ikke har fått deltatt i vedtaksprosessene. Prosjektene har en uttalt hensikt om å bidra til utvikling, men i realiteten profitterer investorene på salg av dyr energi, uten å bidra til verdiskapning i lokalsamfunnene. Småbøndene opplever derfor at jord egnet for matproduksjon blir solgt ut til store prosjekter på falske premisser.       

Foto: Nicolas Jara Marthinsen

LAGs brigadister på feltbesøk i Honduras Foto: Nicolas Jara Marthinsen

– I dag, da vi hørte statssekretæren fra Norge prate om at det finnes tydelige retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter i Norge, spurte jeg meg selv: Hvorfor godkjenner de da at selskapene kan krenke folks rettigheter i Honduras?, sa Germán i Genève. 

Ett år tidligere hadde han dratt til den norske ambassaden i Mexico. Han ville uttrykke sin bekymring om den intensiverte konflikten som var forårsaket av solcelleprosjektene, etter at en i lokalsamfunnet var blitt drept. Med besøket håpet Germán å diskutere hvordan honduranere og nordmenn kunne løse konflikten i fellesskap, men han ble møtt med ansvarsfraskrivelse. 

– Det den norske ambassadøren formidlet til oss, var at vi som honduranere må legge politisk press på vår egen regjering, slik at de institusjonelle mekanismene styrkes og den honduranske regjeringen overholder dem. Vi følte derimot at dette ikke var et godt svar, fordi selskapet også har et ansvar, sier Germán. 

Bør ikke norske investorer ta hensyn tilpasset landene de investerer i? Og hvem har ansvar når det oppstår konflikt? 

Norfund, Norges investeringsfond for utviklingsland, er en av to norske investorer i prosjektene i Sør-Honduras. Deres uttalte oppdrag er «å skape arbeidsplasser og forbedre liv ved å investere i virksomheter som driver bærekraftig utvikling.» Prosjektene i Honduras er et eksempel på at det motsatte skjer i praksis. Landet er fra før av preget av en skyhøy volds-og korrupsjonsstatistikk, og retten til å ytre seg fritt og demonstrere for sitt syn er under kontinuerlig angrep. Istedenfor å skape trygghet og stabilitet, forteller lokalbefolkningen om en hverdag preget av mer usikkerhet og konflikt som følge av prosjektene. Er dette å forbedre liv gjennom investeringer? 

Spørsmålet vårt til deg, Dag Inge Ulstein, i utviklingspolitisk spørretime, lyder dermed som følger:

Hvordan sikrer du at Norfunds prosjekter er vel konsultert og kommer lokalbefolkningen til gode?

Vilma Taubo
Land