"Mucha gente pequeña, en lugares pequeños, haciendo cosas pequeñas, puede cambiar el mundo"
"Mange små mennesker, på små steder, som gjør små ting, kan forandre verden"
Eduardo Galeano
Alle med tilknytning til Latin-Amerikagruppene, i dag og historisk, inviteres til å være med dette kollektive kunstprosjekt i 2020.
OCA – Office for Contemporary Art Norway åpner en utstilling om radikal kunst og solidaritet på Kunstneres Hus i Oslo i november 2020. Utstillingen vil vise fram ulike kunstprosjekt knyttet til solidaritetsbevegelsen internasjonalt og med et spesielt fokus på 60-70-80 og 90-tallet. LAG, gjennom Astrid og Ingrid Fadnes, er invitert til å delta i utstillingen. Etter noen måneder med idémyldring om hvordan visualisere LAGs mangeårige solidaritetsarbeid – med mange små mennesker fra mange små steder – har vi landet på et kollektiv verk hvor alle kan delta. Prosjektet har som formål å bokstavelig talt sy sammen LAGs mer enn 40 år lange solidaritetshistorie.
Verket skal bestå av tre deler; et lappeteppe, en publikasjon og et lydspor med fortellinger. Alle som ønsker å delta, inviteres til å bidra med noe fysisk til det kollektive lappeteppet og en fortelling som knyttes til dette bidraget.
Verket og alles bidrag
Lappeteppet skal bestå av «lapper» eller biter av tøy, stoff, klær – de kan ha påtrykte eller broderte sitater, ord eller motiver. Dette kan være en del av en utslitt t-skjorte fra brigadeopphold, det halvferdige armbåndet som ble laget på et møte, en symbolsk caps, en bit av et flagg som ble utvekslet med kamerater eller slagord fra en marsj som broderes inn i et stoffstykke – det viktigste er at det er noe fysisk som kan fortelle en historie og som kan doneres til det kollektive kunstverket. Fortellingene knyttet til lappen kan være små glimt av en hverdag, eller trekke store linjer, de kan være individuelle bidrag som beretter noe personlig, eller kollektive bidrag fra en gruppe eller en brigade.
Et eksempel på en «lapp»: en bit av en MST-caps sydd fast på et stoff. Fortellingen kan være at denne capsen stammer fra MSTs store marsj mot den femte kongressen i 2007 hvor LAGs solidaritetsbrigader deltok. Kanskje forteller historien noe konkret om marsjen, opplevelsen av å være der, folk som var med og så videre.
Eller en bit av T-skjorta du hadde på deg da du reise ut på landsbygda for første gang på uteopphold. Eller broderte ord på stoff fra en solidaritetsaksjon på Stord for å løslate politiske fanger i Chile på 70-tallet.
Hver lapp vil slik fortelle en egen historie, samtidig vil de sammensydd avdekke en større kompleksitet bestående av mange lag med solidaritetshistorier fra, i og om Latin-Amerika. For å ytterligere fordype disse sammensydde fortellingene, skal en publikasjon i form av en katalog supplere lappeteppet med tekster samt lydspor med et utvalg av stemmer og opptak av lyder som relateres til lappeteppet og fortellingene.
Bakgrunn for prosjektet
Prosjektet bygger videre på arbeidet til LAGs jubileumsboka fra 2019, «I dag er fortsatt alltid», og med undertittelen «Mange små mennesker, på mange små steder som gjør små ting, kan forandre verden». Dette siste sitatet av kreditert Eduardo Galeano danner et «bakteppe» for prosjektet. Vi ønsker å visualisere arbeidet og dedikasjonen til et stort nettverk av folk som krysser grenser og kontinent, sammenbundet av ideen om at det er mulig å organisere seg for å endre verden.
Tema for utstillingen er solidaritet – og åpner dermed opp for refleksjoner omkring hva solidaritet er og kan være. Jubileumsboka var et resultat av en seminarserie samt et omfattende arbeid som viser LAGs kontinuitet og tilstedeværelse i sitt solidaritetsarbeid.
Er det en ceiba i alle land? Dette er de siste setningene fra stykket: «Fra drømmen til ceibaen» som ble laget med medlemmer fra zapatist-bevegelsen og satt opp på Parkteatret i Oslo vinteren 1999. Ceiba-treet har en viktig rolle i mytologier i Latin-Amerika and handler om å knytte seg til underverdenen og til folks minne. Vi er nødt å huske og ta vare på vårt kollektive minne for vår felles historie, for at «i dag fortsatt skal være alltid». Vi tror at zapatistenes spørsmål om det er en ceiba i alle land, fra teaterstykket i 1999, er en oppfordring til å ta vare på vårt eget kollektive minne.
Kan vi veve vår egen historie? Forsiden på LAGs årbok fra 2012 er en urfolkskvinne som vever Latin-Amerika. Det å veve historier, fortellinger og minner er sterk i Latin-Amerika, og spesielt gjennom Kvinneutvalgets mangeårige arbeid i Guatemala med urfolkskvinneorganisasjonen Conavigua har dette blitt mer synlig for mange i LAG. Det å veve og å flette historier er også å veve og å flette sterke motstandskamper. Vi lar oss inspirere av dette og vi tror at LAG kan lage et slitesterkt, mangfoldig og levende lappeteppe som favner vår kollektive historie og kamp.
Hvordan & når?
Arbeidet med lappene begynner nå i vinter og vil gå fram til august 2020. Vi håper noen vil finne tid i jula til å sy/veve/lime/trykke/klippe en lapp og skrive ned historien knyttet til den. Det vi vil ha er:
Hvor er stoffet/bildet/capsen/trykket fra? Altså, selve materialet du bruker.
Hvilken historie er knyttet til dette? Historien kan være på to setninger til to sider – eller mer.
Vi vil også lage kollektive møteplasser i vinter, utover våren og sommeren hvor vi kan samles og dele solidaritetshistorier og lage lapper. Dette kan skje i lokallag, i mindre grupper, i gamle solidaritetsbrigader etc. Alle står helt fritt til å ta initiativ, og vi blir gjerne være med der det er mulig!
Har du spørsmål til prosjektet? Både konkrete og abstrakte – ta kontakt med: Astrid og Ingrid Fadnes på eposten: solidaritetshistorier@gmail.com