Ayotzinapa: Fem år med kamp for sannhet og rettferdighet

Den konstante kampen for rettferdighet fortsetter, og det har vært mye håp knytta til president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) som hadde oppklaring av saken som ett av hans viktigste valgløfter. Hans første dekret som president var opprettelsen av en kommisjon der også familiene er representert, og en egen etterforskningsenhet for å følge opp saken. Likevel har man ikke kommet noe nærmere å finne ut hva som skjedde med de 43 studentene. Derimot har fem år med straffefrihet tydeliggjort sammensuriet av mørke interesser som blokkerer veien til sannheten.

I en artikkel av Ingrid Fadnes i Agenda Magasin (2018) kan man lese følgende: Seint på kvelden fredag 26. september, rundt klokka 21.30, ble fem busser med ungdommer fra Ayotzinapa angrepet av uniformert lokalt politi. Sammen med tre uidentifiserte maskerte menn skjøt de og tok livet av seks personer, skadet over 20 og børtførte 43 studenter. Det er kjent at det var føderalt politi i området på denne tiden og militærbase nummer 27, lokalisert mindre enn 3 kilometer fra åstedet med oppgave å bekjempe organisert kriminalitet, reagerte ikke på skuddene som falt den natta. Morgenen etter, den 27. september, fant de Julio César Mondragón, småbarnsfar og førsteårsstudent på lærerhøyskolen.

De savnede ungdommene er studenter ved lærerskolen Ayotzinapa i delstaten Guerrero. Internatskolen, som utdanner unge gutter til å bli lærere i rurale områder, er en av flere som er rammet av kutt i statlig støtte. De fleste av studentene kommer fra fattige urfolksområder og marginaliserte familier. Den 26. september dro studentene fra skolen, i all hovedsak førsteårsstudenter, for å gjennomførte en aksjon for å samle inn penger til deltagelse på en større demonstrasjon 2. oktober i Mexico by, en årlig nasjonal markering for å minnes den groteske studentmassakren på Tlatelolco-plassen i Mexico by i 1968.  

Det har vært ulike vitneforklaringer omkring omstendighetene natta i Iguala. I dagene etter angrepet verserte ulike rykter. Det var først en uke etter, lørdag 4. oktober, etter annonseringen fra statsadvokaten om funnet av seks massegraver, at nasjonal og internasjonal media kom til området. Det ble antatt at massegravene skjulte kroppene til de 43 savnede studentene. Det viste seg at dette ikke stemte. Kroppene tilhører noen andre, en sak og et spørsmål som fortsatt henger ubesvart i lufta.

(teksten fortsetter under bildet)

I løpet av de siste årene har vi, takket være vitnesbyrd fra de overlevende, familiene og uavhengige grupper av eksperter og etterforskere fått vite ganske mye. Forsvinningene i Ayotzinapa avslører en velsmurt volds-arkitektur der staten, politi og militære opererer i samarbeid med narkobander. 

Ayotzinapa viser oss det vi lenge har visst: Mexico er en narkostat. Staten, med politikere på alle nivåer, politimenn og militære, er en del av narkohandelen, og statens krig mot narko blir i så måte en umulig krig. En umulig krig, men en krig med stygge konsekvenser som forblir i straffefrihet, der de som står bak også er de som skal etterforske. Studentene er “kun” 43 av over 40.000 forsvunnede i Mexico siden 2006, og gjennomsnittlig blir 96 mennesker drept daglig. 

Ni måneder inn i presidentskapet, en strategisk uke før 5 års markeringen av forsvinningen, annonserte AMLO at etterforskningen skal gjenopptas fra start. Etterforskningen er en lang historie av løgner, motstridende historier og tildekking av statens rolle. Statens forklaring, som de lenge tviholdt på, var at studentene ble kidnappet av lokalt politi, overlevert til narkobanden Guerreros Unidos, og brent i live på en søppelhaug i nærheten. Denne “sannheten” har blitt grundig tilbakevist, men sees likevel stadig reprodusert av nyhetsbyråer som NTB. 

Samtidig som denne forbrytelsen har blitt etterforska, har nye forbrytelser foregått i samme prosess. Veldig mange av de mistenkte har blitt utsatt for vold og tortur for at de skal tilstå på en måte som passer med den offisielle forklaringa. Også under AMLO er det grunner til å kritisere prosessen. Til tross for store løfter har lite skjedd, og den etterforskningen som har blitt gjort har vært preget av mistillit, manglende åpenhet og samarbeid mellom de ansvarlige institusjonene. På grunn av omfattende feil og løgner begått av etterforskere har 77 av de 142 som har blitt sikta for å ha vært delaktige i forsvinningen, blitt frikjent. Blant dem finner man over 60 uniformerte (delstats og kommunalt politi) og en av de sentralt mistenkte i saken - leder i narkobanden Guerreros Unidos. Dette synliggjør at veien til rettferdighet blir blokkert av de som er utpekt til å bygge den. Om disse forbrytelsene vil få konsekvenser er et spørsmål i seg selv. Det politiske spillet rundt saken fortsetter til fordel for å faktisk arbeide for rettferdighet, noe som også bevises av det strategiske tidspunktet for å annonsere en “ny start” for etterforskningen av hva som skjedde med de forsvunnede.

Hva betyr en ny start? For foreldrene til studentene, deres søsken, medstudenter og kamerater kan ikke disse fem årene med falske forklaringer, uendelige lange møter, brutte løfter og skuffelser, glemmes. Til den dagen sannheten kommer fram og de savnede blir funnet, fortsetter forbrytelsen: Den mexicanske stat er ansvarlig for grove forbrytelser mot menneskeheten så lenge de 43 fra Ayotzinapa og de tusenvis av andre forsvunnede ikke kommer tilbake.