Wikileaks og Assange: en fiende av staten
Julian Assange har sammen med Wikileaks vært ansvarlig for det største datasikkerhetsbruddet i USAs militære historie. I 2010 ble over 470 000 hemmelige dokumenter tilknyttet USAs diplomati og krigene i Afghanistan og Irak publisert, og senere ble det sluppet ytterligere 250 000 klassifiserte diplomatiske dokumenter. Disse dokumentene har avslørt USAs mange tilknytninger til militærkupp, diktatur, drap og tortur. Avsløringene til Wikileaks, som på mange måter har latterliggjort USAs sikkerhetstjeneste og kongress, har gitt Assange mange mektige fiender. Men der noen ser en fiende av staten, ser andre en samfunnshelt og hyller han for hans journalistiske arbeid som har bidratt til å opplyse verden om maktmisbruk, undertrykkelser og nyimperialisme.
I 2011 søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade, etter at en Britisk dommer bestemte at han kunne bli utlevert til Sverige, der han ble anklaget for seksuelle overgrep mot to kvinner. Han valgte å gjøre dette fordi han fryktet at Sverige ville utlevere han videre til myndighetene i USA, der han risikerer å bli straffeforfulgt. Assange har statsborgerskap i Ecuador, og fikk innvilget asyl ved ambassaden deres helt til 11. april 2019, da asylet ble trukket tilbake og han ble arrestert av britiske myndigheter.
Destabilisering av demokratiet i Latin Amerika
Selv om det er avsløringene tilknyttet krigen i Afghanistan og Irak som har gitt Wikileaks mest oppmerksomhet, har flere av de hemmelighetsstemplede dokumentene også avslørt ukjente eller ubekreftede diplomatisk koblinger mellom USA og Latin Amerika. Blant annet avslørte Assange hemmeligstemplede telegrammer, sent fra USAs ambassadør William Brownfield, om USAs planer og arbeid for å destabilisere Chávez’ regjering og bidra til en maktovergang i Venezuela.
Ifølge nettstedet GlobalResearch , viser det publisert materiellet at USAs ambassade i Venezuela skulle jobbe for å «styrke demokratiske institusjoner» i landet og beskytte de essensielle interessene til amerikanske bedrifter. Dette skulle gjøres ved å bryte seg inn i Chávez sin politiske kjerne, oppløse den og sørge for at Chávez ble isolert fra det internasjonale samfunnet. Enkelte dokumenter viser at USA bidro med over 1,1 millioner dollar til prosjekter ledet av opposisjonen i Venezuela, som hadde som mål å gradvis svekke den sittende regjeringen. At USA skjuler sine politiske og økonomiske ambisjoner utkledd i kostyme som demokratiforkjemper er kanskje ikke noe nytt fenomen for de fleste, og mange vil kanskje stille det kritiske spørsmålet: Hvor var USAs demokratiske ambisjonene og bekymringene for den Venezuelanske folk tidligere, da landet opplevde flere tiår med korrupte og autoritære regimer?
Wikileaks rettet også oppmerksomhet mot hvordan USA og andre økonomiske stormakter kan bruke såkalte uavhengige økonomiske institusjoner, som IMF og The World Bank, som finansielle våpen for å presse frem sine egne interesser. Venezuela, og de mange økonomiske sanksjonene landet har blitt pålagt siden starten på Chávez sin nasjonaliseringsprossess, er et godt eksempel. Et annet eksempel på dette er Wikileaks publisering av møtet mellom daværende Statoils (nå Equinor) Latin Amerika sjef og den Amerikanske ambassadøren i Caracas, der det kommer frem at Statoil ønsker at USA skal fortsette å presse multinasjonale oljeselskaper til å fortsette boikotten av Venezuela frem til det blir satt en stoppe for nasjonaliseringsprosessen til Chávez.
Wikileaks dokumenter avslørte ikke bare hvordan administrasjonen i USA gang på gang har prøvd å intervenere i Latin Amerika. De avslørte også en rekke hemmelige dokumenter som var knyttet til interne politiske affærer i Latin Amerikanske land. Peter Kornbluh skriver i The Nation at avsløringer om politikere og regjeringer i Latin Amerika har skapt både debatt og skandaler, i tillegg til å avsløre dårlig oppførsel, politikk og maktstrukturer. Ved at vanlige mennesker har fått mer innblikk i hva deres regjering driver med, har de sosiale kreftene gjennom hele Amerika fått nye ben å gå på.
Wikileaks som viktig verktøy for samfunnet
Verden trenger flere varslere som Julian Assange. Offentligheten har krav på å få vite om undertrykkelse, maktmisbruk og urettferdighet. Assange har brukt sin ytringsfrihet for å informere folket om saker han mener burde tilhøre offentligheten, slik at mektige politiske og økonomiske aktører ikke står fritt frem til å gjøre som de ønsker uten konsekvenser. Det er viktig at noen aktører velger å bruke den avanserte teknologien, som dessverre ikke er like tilgjengelig i sør som i nord, til å hjelpe de sosiale kampene også i sør.
Nå står Assange selv i fare for å bli et offer for urettferdighet og undertrykkelse. Eksperter fra FN har uttrykket bekymringer om at arrestasjonen av Assange kan stride mot flere artikler i menneskerettighetserklæringen, og advart mot å utlevere han til USA. Retten til asyl er, og skal være, en viktig beskyttelse mot slik undertrykkelse. Assange bør få asyl og kan ikke utleveres til USA så lenge det er en sjanse for at han vil møte umenneskelig eller nedverdigende straff der.
Arbeidet gjort av Assange og andre varslere i Wikileaks, er essensielt i kampen for å avsløre udemokratiske forhold i Latin Amerika. LAG mener at verktøy som Wikileaks kan være essensielt for å beskytte utsatte grupper i samfunnet, og ikke minst for å rette opp det skjeve maktforholdet mellom sivilsamfunn og offentlige myndigheter. Arbeidet som Assange og resten av Wikileaks gjør sørger for at store politiske og økonomiske aktører ikke kan misbruke sin maktposisjon eller følge nyimperialistiske strategier i det skjulte.