1.juli er det presidentvalg i Mexico. Den nasjonale urfolkskongressen (CNI) får ikke sin presidentkandidat, Maria de Jesus Patrocinnio Hernandez (Marichuy), på valgsedlene grunnet manglende underskrifter. Likevel fortsetter de kampen for demokrati og respekt for liv i et Mexico med ekstreme voldsrater og stor kriminalisering av sosial protest, kvinner, urfolk, sosiale ledere, aktivister og journalister. LAG ser med stor bekymring på menneskerettighetssituasjonen i Mexico, som kan forverres med Loven for innenrikssikkerhet i forløpet til valget i juli.
Mexico befinner seg langt inne i en voldsspiral og en politisk og økonomisk krise, som har blitt forverret under presidentperioden til Enrique Peña Nieto (partiet PRI), fra 2012. Den institusjonaliserte volden vises gjennom systematiske brudd på menneskerettighetene, og en rekordhøy straffefrihet på 98 prosent. I juli 2017 kunne man telle over 88 000 voldelige dødsfall. Siden 2006 er tallet på tvungne forsvinninger i landet på rundt 35 000, ifølge offentlige kilder. I 2016 var det 4734 forsvinninger, noe som plasserte Mexico som det nest mest utsatte i verden, etter Syria. Tallene er ekstra alarmerende etter avdekningene av flere skjulte massegraver i delstater som Veracruz, Guerrero og Morelos.
I desember ble loven «Ley de Seguridad Interior» (Loven for innenriks sikkerhet) vedtatt. Loven gir presidenten rett til å utsende militæret for å opprettholde lov og orden. Den mexicanske høykommisjonæren for menneskerettigheter, Jan Jarab, uttrykte dyp bekymring og ba i forkant om at loven ikke ble vedtatt. I kritikken mot loven vektlegges risikoen for menneskerettighetene og at det ikke løser de enorme sikkerhetsutfordringene landet står overfor. Det mistenkes at lovendringen er en del av forberedelser for å slå ned demonstrasjoner og protest etter eventuell valgfusk.
Det var indikasjoner på valgfusk både i 2006 og 2012. Da, som nå, ledet sentrum/venstre-koalisjonen Andrés Manuel López Obrador (AMLO) på meningsmålingene. Da tapte han med små marginer, til og med etter store svertekampanjer fra mediene.
Det kan ventes at USA kommer til å anerkjenne en PRI/PAN seier uavhengig av beviser om valgfusk, som de gjorde i fjorårets valg i Honduras.
Vi ber om at Norge følger med på utviklingen fram mot valget i Mexico, og fordømmer eventuelle valgfusk og undertrykkelse av demonstrasjoner i forkant og etterkant. Samtidig bør Norge legge press på mexicanske myndigheter for å gjenopprette rettsstaten, kansellere lovendringen om bruk av militærmakt internt, samt stoppe all systematisk undertrykkelse og vold.
19.februar ble det avklart at CNI ikke fikk samlet nok underskrifter til å fremme sin presidentkandidat, Marichuy. Marichuy har vært talerøret for et autonomt råd, satt ned av CNI, med representanter fra 58 av Mexicos urfolk. De har reist rundt til deler av Mexico som blir glemt av landets politikere, snakket med grasrota og fremmet et tydelig budskap; vi må kjempe for respekt for liv og organisere oss for å redde moder jord og de ulike folkegruppene i Mexico.
Selv om Marichuy ikke får stille til valg i juli, fortsetter kampen for et annet Mexico gjennom organisering og ved å skape alternativer nedenfra.
LAG uttrykker sin solidaritet til CNI og de som kjemper for et Mexico med demokrati, rettferdighet og frihet!