Den institusjonaliserte volden vises gjennom systematiske brudd på menneskerettighetene, og en rekordhøy straffefrihet på 98 prosent. Under valgkampanjen til Peña Nieto lovet han at hans strategi mot organisert kriminalitet ville gi resultater i løpet av det første året. Dødstallene fra Peña Nietos periode har økt. I juli 2017 kunne man telle over 88 000 voldelige dødsfall, og 2017 så ut til å bli det voldeligste året i Mexico siden 2011. Antallet tvungne forsvinninger i landet siden 2006 er på rundt 35 000 ifølge offentlige kilder. I 2016 ble Mexico, med 4734 forsvinninger, plassert som det nest mest utsatte landet i verden etter Syria. Tallene er ekstra alarmerende etter avdekkingen av flere skjulte massegraver i delstater som Veracruz, Guerrero og Morelos.
I denne alarmerende konteksten er volden mot kvinner prekær. Drap motivert av hat mot kvinner, femicidios, usynliggjøres av den såkalte «krigen mot narko». Antall femicidios har økt med over 77 prosent de siste årene. I 2010 erklærte FN Mexico som verdens verste land hva angår seksuell vold mot kvinner. Barns rettigheter er også utsatt i Mexico. 2016 var et særskilt tragisk år med 1431 forvunnede barn, en fjerdedel av alle forsvinninger i landet. Pressefriheten er også truet i landet. Av internasjonale organisasjoner karakteriseres Mexico som et land uten ytringsfrihet. Bare i 2017 ble 12 journalister drept.
Militariseringen øker i landet og skaper frykt i befolkningen. Prosessen strekker seg tilbake til 2002 og erklæringen av «krigen mot narko», men ble ved utgangen av 2017 toppet med «Loven om indre sikkerhet». Loven overfører mye av ansvaret for indre sikkerhet til militæret, og bryter med Mexicos internasjonale forpliktelser. Analytikere peker på at valgåret 2018 kan bli fylt med massemobiliseringer, og at loven må ses i denne sammenheng. Ifølge AI har anmeldelser av tortur økt med 600 prosent mellom 2003 og 2013, og dette gjør situasjonen enda mer alvorlig.
Parallelt med militariseringen har Peña Nieto gjennomført 11 strukturelle reformer innenfor sektorer som skatt og finans, utdanning, telefoni og energi. Reformene har en klar nyliberalistisk karakter og gir en økt territoriell kontroll i Mexico. Samtidig har pesoens verdi falt drastisk, og antall mennesker med minstelønn har økt med 810 000 siden 2012. I september 2017 ble Mexico i tillegg rammet av to store jordskjelv som tok livet av flere hundre mennesker og la enkelte lokalsamfunn i grus, samt 41 større bygg i hovedstaden Mexico by. Jordskjelvet har satt søkelys på manglende sikring av bygg, og statens håndtering av jordskjelvet møtte skarp kritikk. Fortsatt bor mange i provisoriske telt eller bygg.
EZLN og organisasjonene som deltar i det politiske initiativet «Sexta Declaracion de la Selva Lacandona» har kritisert den utstrakte bruken av vilkårlige fengslinger, drap og vold. Et alvorlig eksempel er San Salvador Atenco, hvor mer enn 26 kvinner ble seksuelt misbrukt på vei til fengselet 4. mai 2006. Grunnen var deres støtte til Atencos kamp for å beskytte sitt territorium mot utbyggingen av en internasjonal flyplass. Etter 11 år med kamp for rettferdighet, i en situasjon med total straffefrihet, presenterte 11 av kvinnene endelig saken for Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen i november 2017. Dommen vil snart falle og ved seier vil sittende president Peña Nieto rettslig knyttes til en alvorlig forbrytelse mot menneskerettighetene. Dette fordi han som guvernør i Estado de Mexico satt med ansvaret i 2006.
Den internasjonalt kjente Ayotzinapa-saken fra 26. september 2012, der 43 lærerskolestudenter forsvant etter å ha blitt arrestert av politiet i delstaten Guerrero, er heller ikke kommet noe nærmere sannhet eller rettferdighet. Saken er blitt til et sår som ikke vil gro i det voldsherjede Mexico. Foreldrene og studiekameratene til de 43 kjemper fortsatt en hard kamp for sannheten. De er blitt støttet av urfolkskongressen CNI, en autonom kongress som ble dannet i 1996 i forbindelse med San Andrés-dialogene mellom EZLN og regjeringen.
CNI har i 2017 etablert en autonomt råd med representanter fra 58 av Mexicos urfolk. Med deres talerør Maria de Jesus Pattocinio Hernandez («Marichuy») i spissen, skal en autonom urfolkmyndighet etableres. Urfolksmyndigheten skal jobbe for å skape et alternativ for alle marginaliserte i Mexico. Et av de første skrittene har vært å fokusere på å registrere Maria de Jesus Patrocionnio Hernandez som presidentkandidat for 2018-valget. 24. januar 2018 ble det klart at Marichuy ikke fikk de over 850 000 underskriftene som kreves, og at CNI ikke har en formell kandidat i valgkampen. CNI har uansett understreket at deres vei er autonomien, men at valgkampen er en måte å nå ut til andre undertrykte og slik kunne synliggjøre maktmisbruk og korrupsjon innenfor de andre politiske partiene.
I Chiapas fortsetter EZLNs autonomiprosjekt, med selvstyremyndigheter som etablerer et autonomt helsesystem, rettsinstanser og skolesystem i sterk kontrast til den generelle menneskerettighets-situasjonen i landet. Paramilitære grupper agerer med straffefrihet, og har i enkelte områder begynt med narkotikahandel. I 2017 skjedde flere alvorlige angrep mot zapatist-områder og sympatiserende landsbyer. 22.desember 2017 markerte 20 år siden massakren av 45 forsvarsløse voksne og barn i flyktningeleiren i landsbyen Acteal i kommunen Chenalho. Straffefriheten er også her et faktum. De intellektuelle forfatterne, som menneskerettighetsorganisasjoner har hevdet strekker seg helt til datidens president, Ernesto Zedillo, har aldri blitt tatt. I 2009 slapp de fleste av de arresterte ut på grunn av endringer i straffesystemet i Mexico. I november 2017 dukket det opp en ny humanitær krise i Chenalho og nabokommunen Chalchuhuitan etter at væpnede grupper forviste hundrevis av mennesker fra sine hjem. Dette er nok et eksempel på at straffefriheten skaper et svært usikkert og alarmerende menneskerettighetsklima.
Presidentvalget i Mexico
Presidentvalget avholdes i juli i år. Av de tre koalisjonene som har muligheter for å vinne, er det den til Andrés Manuel López Obrador, bedre kjent som AMLO, som leder an i meningsmålerne. AMLO er leder for sentrums/venstrepartiet Morena som ble stiftet i 2013 etter en splittelse i det sosialdemokratiske partiet PRD. Han er svært populær, og støttet av store deler av sosiale- og arbeiderbevegelsene i Mexico.
PRD har gått sammen i en koalisjon med høyrepartiet PAN, med Ricardo Anaya fra PAN som kandidat. PRI har valgt José Antonio Meade, en partiløs byråkrat som har holdt flere verv både under PRI og PAN regjeringer, som presidentkandidat. «Sexenio» (navnet til presidentperiode på seks år) til sittende president Enrique Peña Nieto har vært meget upopulær, og valget av en kandidat som ikke tilhører PRI er et forsøk på å distansere kandidaten fra Peña Nieto.
Dette er tredje gang AMLO stiller til presidentvalg. Både i 2006 og 2012 ledet han meningsmålingene, tross store svertekampanjer fra mediene, som sammenlignet han med Venezuelas Hugo Chávez. Han tapte med små marginer i begge valg, og det var indikasjoner om massivt valgfusk fra det regjeringskontrollerte valgrådet. Mange er redde for at valgfusk vil gjøre seg gjeldende i det kommende presidentvalget. USA vil nådig akseptere en venstrepresident i en så viktige økonomisk og geopolitisk del av sin bakgård. Det kan ventes at USA, som de gjorde i fjorårets valg i Honduras, kommer til å anerkjenne en PRI/PAN seier uavhengig av beviser om valgfusk.
En bekymringsfull utvikling er loven «Ley de Seguridad Interior», som ble vedtatt i desember. Loven gir presidenten rett til å bruke militæret i hele landet for å opprettholde lov og orden. Det mistenkes at lovendringen er en del av forberedelsene for å slå ned demonstrasjoner og protest etter en eventuell valgsvindel.