Krisen i Venezuela har ført til reduserte oljeleveranser til Cuba de siste årene, og Cuba forsøker å sikre økonomien i tilfelle situasjonen skulle bli enda vanskeligere. Blant annet ryktes det om en ny oljeavtale med Russland i disse dager. Avhengigheten av Venezuela er imidlertid ikke sammenliknbar med avhengigheten til Sovjetunionen før murens fall. Dette fordi Cuba har en mer mangfoldig økonomi i dag, med flere eksportartikler enn bare sukker, og i tillegg har de flere handelspartnere.
De økonomiske reformene i landet går svært sakte, og på noen områder har det blitt lagt inn nye begrensninger for å unngå at de kommer ut av kontroll. For eksempel har åpningen av kooperativer utenfor jordbrukssektoren siden 2012 gått sakte, og i år har det kommet beskjed om at disse kun får operere innenfor sin egen provins. Ingen nye politiske reformer er satt ut i live i 2017. Det er mulig at regjeringen er ekstra tilbakeholden med økonomiske og politiske reformer på grunn av den lite fordelaktige situasjonen i regionen og USA, noe som gjør at stabilitet har høy prioritet.
Raul Castro har utsatt sin avgang som president til april 2018 med begrunnelse at man trenger å rydde opp etter orkanen Irma. Han vil fortsatt være partiets førstesekretær til 2021, noe som kanskje er den viktigste maktposisjonen i landet. Så det er sannsynlig at overgangen til «post-Castro-æraen» vil foregå gradvis.