Høringsinnspill

• Vi anmoder komiteen om å kutte støtten til Oslo Freedom Forum, pålydende NOK 2 mill.

Gjennom flere år har LAG avdekket hvordan arrangørene av Oslo Freedom Forum (OFF) har invitert personer som er anklaget for alvorlige lovbrudd i Latin-Amerika og promotert de som menneskerettighetsforkjempere. Flesteparten av gjestene fra Latin-Amerika har sitt politiske ståsted langt til høyre. LAG ser med bekymring på hvordan norske offentlige midler blir brukt til å legitimere personer som er anklaget for kupp og andre overgrep mot menneskerettigheter i Latin-Amerika.

Det er gledelig å se at regionbevilgningen på ny øker etter flere år med kutt. Vi anmoder komiteen om å

• Styrke fokuset på samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner i Latin-Amerika
• Sikre at støtte til implementeringen av fredsavtalen i Colombia tar utgangspunkt i det store flertallet av befolkningen sine behov og rolle i dette arbeidet, og foreslår følgende merknad: «Komiteen foreslår at det utarbeides en langsiktig strategi for Norges bidrag til implementering av fredsavtalen i Colombia. Strategien må ha som mål å trygge rettighetene og rettsikkerheten til befolkningen, med særlig fokus på de mest sårbare gruppene som småbønder, arbeidere, rurale kvinner og menneskerettighetsaktivister.»

Implementering av fredsavtalen avtalen vil som statsbudsjettet antyder kreve betydelig innsats, både av Colombia og det internasjonale samfunn. I dette arbeidet er det viktig at colombianernes rettigheter og interesser ligger til grunn, ikke norske næringslivsinteresser. Fredsavtalens ambisjoner har i mange tilfeller ikke materialisert seg i annet enn signerte avtaler. Det begås fortsatt omfattende forfølgelse og drap på politiske aktivister. I oktober ble det rapportert om drap på 24 sosiale ledere. Nylig ble sju småbønder i Tumaco drept av politiet under en mobilisering mot myndighetenes manglende implementering..

Bilateral bistand kanaliseres i stadig større grad gjennom multilaterale kanaler. Sivilsamfunn i Colombia har lenge uttrykt vansker med å få finansiering for sitt arbeid, på tross av økende bistand til landet

Videre vil vi anmode komiteen om å slette setningen: «Venezuela er likevel det landet i regionen som per i dag utgjør den største trusselen mot regional fred og stabilitet. Sammenbruddet i den demokratiske orden og manglende vilje til dialog gjør situasjonen svært alvorlig»,

Setningen er ikke relevant for analysen som ligger til grunn for valg av prioriterte land eller bistandspolitiske satsninger. Samtidig vil vi understreke at den virkelige trusselen mot regionens stabilitet er USA og nabolands trusler om militær intervensjon og økonomiske sanksjoner mot Venezuela. Det er tiltak som vil ha katastrofale følger for landet, befolkningen og hele regionen.

LAG anmoder komiteen om å

• Styrke støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling
• Sikre støtte til organisasjonenes arbeid der de har særlige fortrinn uavhengig av regjeringens fokusland, på prioriter tema, som menneskerettigheter, selvråderett, SRHR og fred og forsoning.

LAG stiller seg negative til reduksjon i støtten til og gjennom sivilt samfunn, og er bekymret for at det kan bety en ytterligere reduksjon i støtten til Latin-Amerika. Langsiktig og målrettet arbeid gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner nytter. De spiller en utslagsgivende rolle i kampen mot korrupsjon, urettferdighet og for rettsikkerhet i regionen. Samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner i regionen gjør det mulig å jobbe med de strukturelle utfordringene i regionen, og er nødvendig for å oppnå ønskede resultater på tematiske prioriteringer som blant annet likestilling og utdanning

Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å ivareta folks rettigheter og som fungerer som vaktbikkje og korrektiv er spesielt viktig når Norge øker økonomisk tilstedeværelse i regionen. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har den nødvendige spesialkompetansen på land og tema som sikrer en ansvarlig forvaltning. Kompetansen organisasjonene har må veie tyngre enn den foreslåtte landkonsentrasjonen.

Videre viser vi til RORG sitt høringsinnspill og slutter oss til dets anmodninger om å fastholde formålet med informasjonsstøtten, avvise regjeringens forslag om egenandel, og, fastsette et beløp til dette formål.

LAG mener at grunnpremissene for næringslivets ansvar og rammebetingelsene for utvikling gjennom jobbskaping må ligge til grunn før man styrker satsingen på næringslivsaktører og Norfund. Vi oppfordrer komiteen til å reversere den foreslåtte økningen til Norfund, kutte ikke-forpliktede bidrag, samt å innstille på følgende merknader

• «Komiteen mener at all norsk utviklingspolitikk må ta utgangspunkt i å sikre en rettferdig fordeling av verdens ressurser»
• «Åpenhet er grunnlaget for å styrke etterprøvbarheten i måloppnåelsen for Norfund og et viktig virkemiddel er aktsomhetsvurderinger og regelmessig rapportering på disse. Komiteen ber Regjeringen formulere retningslinjer for Norfund som inkluderer krav om aktsomhetsvurderinger og konsultasjon
• «Komiteen ber Regjeringen evaluere utviklingseffektene av norsk næringslivbistand. Evalueringen bør inneholde et spesifikt fokus på «lessons learned» og oppfølging av investeringer der man har valgt å trekke seg på grunn av miljø-, konflikt- eller rettighetshensyn. En slik evaluering bør også gå inn i en diskusjon om fondets mandat og form sett opp mot dets mål».
• «Komiteen ber regjeringen sikre at en økt satsningen på fornybar energi skjer på rettferdig vis og ivaretar hensyn til klima, natur og menneskene, og at energien også kommer hele befolkningen til gode». 

I flere år har norsk og internasjonalt sivilsamfunn påpekt svakheter ved Norfund, herunder manglende åpenhet, utviklingseffekt, rapportering på menneskerettigheter og likestilling, og skatt. Det er også dokumentert flere investeringer i selskaper involvert i grove menneskerettighetsbrudd og ødeleggelse av folks livsgrunnlag. LAG mener det er kritikkverdig at man legger opp til en økning på tross av dette. Samtidig har vi vanskelig for å se at det er i tråd med krav til resultatoppnåelse i bistand og “do no harm” for norsk utviklingspolitikk

Norfunds mandat og form gjør at de i land preget av stor ulikhet kun kan jobbe med eliten og kapitalsterke bedrifter, ofte med utstrakt politisk innflytelse. Regjeringen bør se derfor på hvordan dette kan utformes for å garantere investeringer i et bærekraftig næringsliv som kommer befolkningen til gode. 

Investeringer i fornybar energi må komme folk til gode, ikke en ressurskrevende og miljøødeleggende industri. Fokuset må ligge på «rettferdig energi»: der man tar hensyn til klima, natur og menneskene som bor der energien utvinnes, så vel som rammebetingelser slik at energien kommer hele befolkningen til gode.

For at Norfund skal kunne bli «en fleksibel, troverdig og langsiktig partner» må de følge opp og rapporterer på internasjonale standarder for menneskerettigheter, og det må være åpenhet om fondets investeringer. Dette er også i regjeringens interesse om man virkelig ønsker å påse at norsk politikk ikke gir negative konsekvenser.

Vi ser positivt på den foreslåtte økningen til denne potten økes, etter flere år med kutt. Colombia nevnes igjen som prioritert land og vi viser dermed til vår anmodning i forbindelse med kapittel 153-78 og understreker at en strategi for arbeidet i Colombia bør ta høyde for alle bevilgningene til landet og dermed se på samstemtheten mellom disse. Lokalt forankrede strategier på sentralt prioriterte tema er i tråd med anbefalingene fra OECD-gjennomgangen i 2013