I Mexico samler urfolk seg for antikapitalistisk kamp

Mellom 14.og 19.oktober gjennomførte Maria de Jesus Patricio Martinez, Marichuy, en reise til zapatistenes fem politiske sentre, kalt caracoles, i Chiapas. Hun er talskvinnen til det nystiftede Regjeringsrådet til urfolk (CIG), som ble grunnlagt av den Nasjonale urfolkskongressen (CNI). Da den femte kongressen til CNI ble avholdt i 2016, begynte delegatene å formulere det politiske forslaget som i disse dager blir materialisert. Det handler om at urfolks felles røst skal fremmes av urfolkskvinna Marichuy, som skal stille som uavhengig kandidat i valgkampen frem mot presidentvalget i 2018.

I løpet av reisen til caracolene, ble folks tvil og spørsmål til initiativet svart på. Den antikapitalistiske karakteren til den nasjonale urfolksbevegelsen ble tydelig i hver eneste del av programmet under reisen. I horisonten er landets folk, forsvar av jorda, rebelskhet, verdighet, og forsvar av livet fremfor den dødelige orkanen som blåser gjennom verden. Til gruppene som tviholder på den politiske og økonomiske makta i Mexico, ble det slått i bordet at CIGs politiske forslag er uforenelig med den nåværende nyliberalistiske og kapitalistiske modellen. CNI og CIG ønsker verken å humanisere, eller forsone seg med det systemet som har brakt med seg så mye nød og død. Marichuy var klar i sin tale; «Vi må beseire det store kapitalistiske systemet, som utsletter oss alle».

I Marichuys taler ble det oppfordret til å styrke organisering på grasrota, for å bedre livskåra også til ikke-organiserte folk. Hun motiverte også til enhet mellom landets mange urfolk for å skape en eneste politisk kraft sammen med arbeidere, studenter, kvinner, fagfolk, artister og migranter. Primært retter hun seg til urfolk og arbeidere fra både land og by når hun understreker at tiden er kommet for å kjempe sammen; og sette innbyrdes forskjeller til side, for sammen å kunne endre landet. «La oss styrke hverandre, søstre og brødre. Ha tillit til at den som står ved din side, ikke er vår fiende. Vi må samle oss, for å kunne frigjøre oss fra det kapitalistiske system.»

I byen Palenque begynte de allerede 16.oktober å samle inn de nødvendige underskriftene for at Marichuy kan registreres som uavhengig kandidat i 2018. På det offentlige møtet i Palenque fortalte Marichuy at i løpet av de to første dagene har 1480 frivillige blitt registrert, mens 1600 flere venter på register. Disse frivillige har 120 dager på å samle inn mer enn 866 500 underskrifter, som CNI trenger på landsbasis for at Marichuy skal kunne stille som kandidat.

I løpet av gjennomreisen, besøkte CIG caracolene Realidad, Morelia, Garrucha, Roberto Barrios og Oventik, i tillegg til bysenteret i Palenque. Tusenvis av sivile zapatister deltok i følge av kommandantene fra den Klandestine og revolusjonære komiteen(CCRI) som er en del av Zapatistenes nasjonale frigjøringshær, EZLN. Kommandant Everilda tok ordet på vegne av EZLN i landsbyen Guadalupe Tepeyac i Realidad, kommandant Miriam snakket i Morelia; kommandant Rosalinda  i Garrucha, mens kommandant Amada snakket i Paneque og Hortensia i Oventik.

I løpet av disse talene gikk den Klandestine og revolusjonære komiteen gjennom de negative effektene av den nyliberalistiske politikken for urfolk i Mexico, og for de som har måttet migrere til USA. Beskjeden var klar; å ikke lenger vente på at «noen» skal bedre situasjonen i landet. «Ingen vil gi oss noe i gave, det vi fortjener og ønsker må vi selv kjempe for», lød beskjeden. Den politiske kommandoen i EZLN rettet seg mot Maruchuy; «Gå videre ved hjelp av de syv etiske prinsippene til zapatistene, tjen og organiser folket; og krev at angrepene mot dem stanser. Du er ikke alene, vi er med deg». Videre gav de flere råd; «Ingen skal si til deg at du ikke kan styre landet fordi du ikke har studert, det eneste politikerklassen har gjort med sine studier er å rane landet».

Under møtet i Guadalupe Tepeyac, ble Gloria Benavidez fra Nettverket for solidaritet mellom USA og Mexico presentert som compañera Elisa, navnet hun var kjent med under årene i klandestinitet - først som medlem av Fuerzas de liberación nacional, FLN, og senere av EZLN. Under møtet leste hun et brev fra familien til zapatisten og læreren Galeano som ble drept 2. mai 2014 av medlemmer av organisasjonen CIOAC-H. I løpet av møtet ble EZLNs undersøkelser omkring drapets omstendigheter offentliggjort. De har avdekket at drapet var planlagt og ble gjennomført i enighet mellom drapsmennene og guvernøren i delstaten Chiapas, Manuel Velazco Coello.

I brevet som ble lest opp sto det, « Vi har ikke fått rettferdighet, drapsmennene og de intellektuelle forfatterne er fortsatt frie, og de ler av oss... det er vanskelig å holde ut når de går forbi 10 meter, 5 meter, eller 1 meter unna oss og sier at vår far døde fordi han var en idiot». Familien understreket i brevet at de skal holde ut, fordi de ikke søker hevn, men krever rettferdighet. De innviterte videre Mexicos og Verdens folk til «Å åpne øynene, så vi ser at denne forbanna kapitalistiske regjeringa, aldri vil stå ved folks side. Videre understreket brevet viktigheten av å organisere seg. «Så godt man kan, det betyr ikke noe hva din organisasjon, gruppe eller kollektiv heter. Det som betyr noe er at vi står samlet,og kjemper mot vår sanne fiende, som er de som utbytter oss. La oss ikke krangle innbyrdes». Til sist gikk beskjeden til andre familier som har vært ofre for undertrykkelse; «De som beordret drapet på vår Galeano, er de samme som har bortført alle de som er forsvunnede, torturerte, fengslede og forfulgte;  det er de kapitalistiske regjeringene».

Under hvert treff i løpet av reisen, gav Marichuy mikrofonen til de kvinnelige representantene i CIG før hun selv tok ordet. De brukte sine taler til å kritisere statens undertrykkelse og alle frarøvelsene mot mange titals urfolk fra Oaxaca, Veracruz, Mexico by, Chiapas, Michoacan, Estado de Mexico, Sonora, Jalisco og Nayarit. «Røntgenbildet» av urettferdigheten blottlegger alt fra landran, til tvangsgjennomføring av megaprosjekter uten folks samtykke, til bortføringer og drap av landsbyledere.

Reisen, slik zapatist-bevegelsen er kjent for, var full av symbolikk som gav en dypere mening til de politiske apellene, og som lot de av oss som var tilstede skimte i hvilken retning denne prosessen søker å gå i. Under hvert treff, gikk for eksempel alltid kvinnene foran, og etter dem mennene i CIG. Deretter kvinnene og så mennene fra CNI. Hvert treff ble koordinert utelukkende av zapatistkvinner, med ulike sivile og politiske verv. Zapatisthymnen ble ikke sunget, og zapatistenes flagg ble heller ikke reist,slik man er vant til. Derimot kunne man høre den mexikanske nasjonalsangen, og det var det mexikanske flagget som ble reist. Marichuy ble fulgt av de kvinnelige representantene fra CIG opp på scenen, som fortalte på vegne av sine folk, hvilke problemer de opplever og hvilke strategier de har for å kjempe imot.