Venezuela har vært gjenstand for intens debatt helt siden Hugo Chavez ble valgt til president i 1998. LAG har i den sammenheng fokusert på tre elementer:
For det første, fremheve de store sosiale framskritt som følge av den bolivarianske bevegelsens velferdsprogrammer. For det andre, støtte til demokratiseringen som har gitt større deler av befolkningen og særlig tidligere marginaliserte grupper mulighet til å delta i avgjørelser som angår deres liv og samfunn, også utenom valgdagen. For det tredje, understreke viktigheten av regional integrering, gjennom fremveksten av regionale allianser som bidrar til å redusere USAs innflytelse, landenes avhengighet av USA, og en samling av de latinamerikanske landene.
Kort sagt, vi er positive til prosesser som sørger for sosial omfordeling og folkelig deltakelse, fordi vi tror frihet og demokrati i Latin-Amerika er avhengig av en kamp mot ekstrem ulikhet og utnytting.
Disse framhevingene har av enkelte blitt tolket som støtt til regjeringene ledet av Chavez og hans etterfølger Nicolas Maduro. Vi har sågar blitt anklaget for å være «regimeforsvarere».
Partipolitisk uavhengig – ikke upolitisk
LAG er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Vi støtter ikke spesifikke parti eller kandidater, hverken i Norge eller i Latin-Amerika, og vi er også kritiske til den sittende regjeringa i Venezuela.
Vi har i flere innlegg understreket våre bekymringer rundt utviklingen i landet. Disse har blant annet vært knyttet til byråkratisering og korrupsjon i parti- og regjeringsapparatet, topptunge og lukkede parti-strukturer som begrenser kritisk debatt og dermed bryter med den folkelige mobiliseringen som var styrken til den bolivarianske prosessen, dårlig økonomistyring, manglende brudd med olje- og importavhengighet, og mye mer.
Partipolitisk uavhengig betyr derimot ikke at vi ikke har politiske standpunkt. LAG støtter opp om «de latinamerikanske folkenes kamp for økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring» og «for lokale og globale alternativer til nyliberalisme i Latin-Amerika».
Om situasjonen i Venezuela
Siden 2014 har Venezuela vært i en økonomisk og sosial krise, som har forverret seg ettersom tiden har gått. LAG har diskutert Venezuela i mange år, og spesielt mye den siste tiden. Vi har imidlertid ikke vært flinke nok til å komme med vår egen analyse av situasjonen i Venezuela.
Vi er bekymret for den humanitære situasjonen som har utviklet seg i Venezuela siden 2014. Regjeringen har, til tross for enkelte programmer for å avhjelpe situasjonen, ikke klart møte krisen effektivt, og virkemidler som kunne ha avhjulpet krisen er ikke iverksatt. Resultatet er at store deler av befolkningen, og aller mest de fattige, har lidd av matmangel og uholdbare levekår.
Krisen oppstår imidlertid ikke i et vakuum. Det har lenge vært en dyp mistillit mellom regjeringen og opposisjonen, og opposisjonen har i høyeste grad bidratt til den negative spiralen. De har valgt konfrontasjon fremfor samarbeid om løsninger på krisen. Deres fremste ønske er å fjerne regjeringen, og det pågår et målrettet forsøk på nettopp det. Dette er behørig dokumentert. Deres sabotasje av økonomien og voldsstrategi har skadelige effekt i det kriserammede landet.
Det er også veldokumentert at USA har brukt enorme ressurser på å destabilisere landet. Lekkasjer viser at de ser det som nødvendig å undergrave regjeringen for å sette en stopper for det regionale integreringsprosjektet. Vi har sett lignende i flere land, som Honduras, Paraguay og Brasil, der høyre-opposisjonen med støtte fra USA har kommet til makten på ulovlig vis. Det har medført en forverring for menneskerettighetssituasjonen og demokratiet, samtidig som USAs økonomiske og geopolitiske interesser styrkes. Dette mener vi har fått alt for liten plass i debatten.
Situasjonen i Venezuela er kompleks, men undergraving av og press på at regjeringa skal gå av vil hverken løse den økonomiske krisa eller mat- eller medisinmangelen i landet.
Medienes ansvar
Det er ikke konstruktivt å bygge opp under konfrontasjon og konflikt. For å kunne forstå og diskutere en så kompleks situasjon som den som utspiller seg i Venezuela i dag, er det avgjørende med bred og nyansert informasjon.
Dette mener vi norske (og internasjonale) medier ikke har klart. Tvert imot har man bygget opp under en ukritisk fremstilling av opposisjonen som fredelig, der man bagatelliserer deres rolle i konflikten. Samtidig har de som støtter det bolivarianske prosjektet eller kritikere på venstresiden ikke kommet til orde.
Ingen mistillit til internasjonale organisasjoner
I en artikkel i Minerva (publisert 16.05.17) blir det fremstilt som om LAG underkjenner enkelte organisasjoner, herunder Amnesty
Det er en enkeltsak som blir diskutert i intervjuet og er ikke en uttalelser om LAGs holdning til Amnesty. Vi har respekt for deres arbeid for å fremme menneskerettigheter verden over.
Veien videre
Krisen i Venezuela kan ikke løses med vold. Opposisjonen må gå tilbake til forhandlingsbordene og legge fra seg sin konfronterende linje
De regionale organisasjonene, slik som CELAC og UNASUR, ble skapt som plattformer for å kunne løse konflikter og utvide samarbeidet mellom latinamerikanske land. I denne ånden bør regjeringene i Latin-Amerika jobbe for forhandlinger, ikke bruke Venezuela i en ideologisk skyttergravskrig.
Også venstresiden må ta selvkritikk og korrigere egne feil. Hvis ikke risikerer man en ytterligere eskalering av situasjonen, og de positive fremskrittene man har sett de siste tjue årene kan gå i oppløsning. Dette kan føre regionen ut i en ny langvarig udemokratisk og nyliberal epoke.
For LAG sin del vil vi fortsatt støtte opp under de krefter på grasrota som ønsker at ideene bak den bolivarianske prosessen fortsetter. Vi mener fortsatt at frihet og demokrati i Latin-Amerika er avhengig av en kamp mot ekstrem ulikhet og utnytting.