Cáceres var en velkjent og anerkjent grasrotaktivist som dedikerte store deler av livet sitt til kampen for å endre Honduras. Mest kjent var hun for sin utrettelige kamp for folks selvbestemmelse og mot vannkraftsselskapet DESA (Desarrollos Energéticos SA) og vannkraftverket i Rio Blanco.
Honduras er et av verdens farligste land for aktivister. Cáceres var ikke den første og ble ikke den siste i rekken som har blitt drept for sin aktivisme. Enda flere blir truet på livet, forfulgt og utsatt for voldelige angrep.
I slutten av februar avslørte avisen the Guardian, etter en gjennomgang av rettsdokumentene, at alt peker mot at drapet ble gjennomført av den militære etterretninga, og at soldatene har tilknytning til USAs spesialstyrker. Blant de arresterte mistenkt for å ha utført drapet finner vi to avgåtte militære tjenestemenn, en major i fortsatt tjeneste, lederen for selskapet DESA og tre profesjonelle leiemordere.
Det er takket være pressen at vi har fått informasjon om arrestasjonene. Myndighetene i Honduras har forsøkt holde et tett lokk over hele etterforskingen – selv ikke familien eller deres advokater har fått den informasjonen de har krav på.
Det er også takket være arbeidet til organisasjonene i Honduras og det internasjonale presset at etterforskningen i det hele tatt begynte å se på DESA sin kobling til drapet. Helt fra starten forsøkte de å legge skylden på Cáceres’ medaktivister i COPINH, venner og hennes tidligere partner, på tross av et totalt fravær av bevis.
Dette forteller oss både at det nytter og at vi fortsatt har en lang vei og gå. Det holder ikke å bare dømme gjerningsmennene. Vi kan ikke tillate at de egentlig ansvarlige – de som hadde interesse i å få henne fjernet, og som beordret og betalte drapet – forblir i straffefrihetens trygge favn.
Ett år etter er det viktig å ikke glemme. Vi som solidaritetsorganisasjon må opprettholde fokus på menneskerettighetssituasjonen i landet, kontakt og solidaritet med grasrot og sivilsamfunnet og, ved behov, utøve press på Honduranske myndigheter.
Norske myndigheter har også et ansvar, særlig med tanke på at den største norske økonomiske aktøren i Honduras er et statseid investeringsfond. Vi krever at norske myndigheter legger press på honduranske myndigheter for at alle de ansvarlige skal stilles for retten, og at de utrykker sin bekymring for situasjonen for aktivister og for menneskerettighetene generelt ved enhver anledning.
Vi som solidaritetsorganisasjon står sammen med COPINH og de organiserte folkelige bevegelsene i Honduras i kampen for et nytt Honduras, og deler COPINHs tydelige standpunkt:
”De som beskytter interessene til utvinningsindustrien i Honduras, og som baserer seg på pengemaktens falske rettferdighet er like ansvarlige og medskyldige for drapet på vår kamerat Berta som de som trakk på avtrekkeren. Det er personer som beskytter forbrytelsene og sikrer straffefrihet for overgriperne. Dette er de sanne ansvarlige for tragedien som herjer landet. Den virkelige rettferdigheten vil komme hånd i hånd med en sosial transformering av Honduras. Dette var Bertas kamp og som nå har blitt vår kamp”.