Argentinsk urfolksleder arrestert

Artikkelen har tidligere stått på trykk i LatinAmerika #1 2016

Milagro Sala har sittet fengslet siden midten av januar i år. Arrestasjonen skjedde i forbindelse med en protest i hjemprovinsen Jujuy, rettet mot den nyinnsatte provinsguvernøren Gerardo Morales’ behandling av urfolk og arbeiderbevegelsen.

– Kooperativene i Jujuy protesterte mot provinsguvernøren fordi de ikke hadde fått betalt lønn på flere måneder. Tupac organiserte en protest som har vart siden desember 2015, der folk slo leir på hovedplassen i sentrum av provinsen, forteller Daniel Catalano.

Han er aktivist i Tupac Amaru og generalsekretær i fagforeningsbevegelsen Asociación Trabajadores del Estado (ATE), som Tupac Amaru er en del av.

I arrestordren står det at Milagro er skyldig i «å lede okkupasjonen av offentlige plasser, begrense tilgjengeligheten for kjøretøy; og ikke respektere den reguleringen av kooperativene som er bestemt av provinsen, selv om hun ikke er den formelle autoriteten for noen av dem.» Guvernør Morales og president Macri beskylder på sin side Milagro for korrupsjon og utnytting av statlige midler. Ifølge avisen Argentina Independent har Morales anklaget Milagro for å stjele penger fra de fattige og drive en «parallellstat» i Jujuy.

Arrestasjonen av Milagro Sala har fått både pave Frans og menneskerettighetsaktivister verden over til å reagere og advare om økende bruk av politimakt for å tie opprørsbevegelser. Daniel Catalano forteller at på tross av at guvernøren har beskyldt organisasjonen for flere lovbrudd, finnes det ingen lovlig grunn til å fengsle Milagro.

– Hennes frihetsberøvelse ses av mange som et forsøk på å kneble Tupac og bunner i politiske motiver, sier Catalano.

Det samme budskapet ble uttrykt i en Twitter-melding publisert av Sala på fengslingsdagen: «I dette øyeblikket blir jeg anholdt av Gerardo Morales’ politi, dette er som et diktatur», mens ektemannen Raúl Noro uttalte at Milagro var «den første politiske fangen til Macri-administrasjonen.»

Mariela Belski, administrerende direktør for Amnesty International, Argentina, legger til at denne saken er spesiell fordi Milagro Sala er en svært kontroversiell politisk figur. Likevel mener hun at det blir feil å redusere denne saken til et rent politisk anliggende.     

«Vi må også se på om de rettslige instrumentene og argumentene som er brukt i anklagen mot Milagro Sala er rimelige», skriver hun i en kronikk i den argentinske nettavisen The Bubble.  

Den argentinske ikke-statlige organisasjonen «Center for Legal and Social Studies» (CELS) mener at anklagen er basert på «vage» og «vilkårlige» tolkninger av loven, og at konsekvensene vi ser er skremmende. Mariela Belski er enig.

«Sett fra et rent menneskerettighetsperspektiv er grunnlaget for arrestasjonen ikke annet enn at hun har utøvd sin rett til å protestere», skriver hun i kronikken.

Belski stiller derfor spørsmålstegn ved med hvilken rett sosialt opprør kan kriminaliseres.

«Det som skjer dersom en begynner å kontrollere og undertrykke sosialt opprør kun med utgangspunkt i dets innhold og motivasjon, er at enkelte meninger blir prioritert over andre», uttrykker hun.

Hun mener derfor at utviklingen er med på å true den argentinske rettsstaten

«Staten vår er pliktet til å sikre og ikke kriminalisere sosialt opprør», skriver hun.  

De siste månedenes hendelser kan sees på som en del av et større politisk skifte i landet. Tupac Amaru var nære allierte av det tidligere peroniststyret til Nestor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner. I de tolv årene som ekteparet – riktignok hver for seg –  styrte landet, kunne Tupac Amaru utvikle sine sosiale prosjekter gjennom statlige subsidier.

– I starten begynte de å arbeide med problemer som fattigdom, sult og vold mot kvinner. I 2003 hadde organisajonen utviklet sin egen politikk på områder som helse og utdanning.  Etterhvert ble Tupac Amaru til en nasjonal organisasjon som har bygget mer enn 54000 boliger over hele landet og skapt arbeidsplasser, forteller Catalano.

Slik utviklet Milagro Sala en organisasjon som kunne fungere som en fremtidig motvekt til neoliberalismen, som hadde preget landet på 90-tallet og starten av 2000-tallet.

– Bevegelsen og organisasjonen Tupac Amaru, som har sitt navn fra den historiske urfolkslederen, ble startet i Jujuy-provinsen av et folk som hadde blitt ekstra hardt rammet av neoliberalismen. Milagro hadde selv lenge vært aktiv i politiske miljøer, og engasjementet førte til opprettelsen av Tupac Amaru – her skulle innbyggernes egen stemme være kjerneverdien, sier Catalano.

Tupac Amarus mangeårige arbeid ble imidlertid brått avbrutt i desember 2015, da den sentrums-konservative forretningsmannen Mauricio Macri gikk av med seieren i det argentinske presidentvalget. I et land som av statsviteren Rosendo Fraga har blitt beskrevet som «sosialismen uten plan og kapitalismen uten marked», ser det ut til at den nyinnsatte presidenten har ønsket å forbedre det sistnevnte. Ifølge Catalano er den nye regjeringens politikk med på å true det prosjektet Milagro har bygget opp.

– Den nyliberale regjeringen fører innstrammingstiltak som gjør det lettere å avskjedige arbeiderne, og bruker politiet for å disiplinere fagbevegelsen. De arbeider for å åpne det søramerikanske markedet til Europa og USA på bekostning av handelssamarbeidet i MERCOSUR, som førte en regional politikk, sier han.

Mens Tupac Amaru har jobbet for å løfte frem en sårbar samfunnsgruppe, fører regjeringens omlegging av sosialpolitikken til at urbefolkningen blir marginalisert ytterligere.

– Urbefolkningens situasjon har forverret seg kraftig når det gjelder å få en annerkjennelse fra resten av samfunnet. Det vi ser er at samfunnet utstøter urbefolkningen, sier Catalano

I et offentlig brev gjør Milagro Sala selv det klart at regjeringens politikk er knyttet til urfolkets historiske posisjon i samfunnet.

– De kan ikke fordra at våre familier kan ha en fremtid med garantert arbeid, utdanning og helse (....). de kan ikke fordra at hans svarte colla (Salas etniske gruppe) som ikke vet hvordan å snakke (som de sier), har bygget, sammen med sine kamerater, en organisasjon, et politisk parti (...), skriver hun i brevet.

Skal vi tro Daniel Catalano, vil verken den politiske utviklingen eller kriminaliseringen lykkes i å kneble politiske motstandere. De vil derimot forsterke opprøret.

– Jeg vet at jeg kommer til å oppleve en situasjon med økt sosialt opprør med mindre fremveksten av neoliberalismen stopper i regionen, med mindre de slutter med oppsigelser av arbeidere og med mindre de stopper økningen av prisene, avslutter han.