På kartellenes nåde

Teksten er tidligere publisert i LatinAmerika #1 2016

En enkel, lang vei skjærer gjennom den døsige mexicanske ørkenbyen Altar, en times kjøring fra den amerikanske grensen ved Arizona. Byen virker ved første øyekast å være en søvnig liten utpost. Men alt er ikke som det ser ut til å være.

Narkokartellenes fotsoldater, unge, harde menn, patruljerer kvartalene på BMX-sykler. Menn i pickup lastebiler, med helsotede ruter og uten nummerskilt, kjører sakte opp og ned den ene hovedveien. En migrant drar jakken over hodet når han småløper inn i en butikk. Men forsøket på å gjøre seg usynlig er til liten nytte. Det er nemlig ingen som slipper inn, eller ut, av Altar uten narkokartellenes tillatelse.

Etter at USA kraftig skjerpet grensesikkerheten etter terrorangrepene i 2001, ble Altar et samlingspunkt for migranter som via øde ørkenruter søker å ta seg inn i USA på ulovlig vis. Her fikk de tak i alt fra menneskesmuglere og transport, til kamuflasjeklær og anti-slangebittutstyr, i butikker som utelukkende er rettet mot migranter.

Årene da byen daglig ble fylt av 3.000 mennesker med den amerikanske drømmen i sikte er nå definitivt over. I dag lurer farene rundt hvert hjørne for de titalls migrantene som daglig tar sjansen på å komme hit.

Narkokartellene, som kontrollerer et nettverk av menneskesmuglere og informanter, utpresser, kidnapper og i verste fall dreper migranter. Og en pågående gjengkrig mellom kartellene Los Memos og Los Salazar om smuglerrutene nordover, gjør at det blir stadig større rift om migrantene som kommer.

For å krysse Sásabeørkenen og komme videre inn i USA, må 4500 dollar (nær 40.000 kroner) betales til menneskesmugleren som er utpekt av kartellene. 700 dollar må betales i en separat «skatt» til de samme bakmennene.

Nylig ble to honduranere myrdet etter at de tok den skjebnesvangre avgjørelsen om å ta fatt på ferden nordover uten å betale kartellene.

–Det er ingen du kan stole på her, sier migranten, enkemannen og seksbarnsfaren Juan Díaz (38) fra den sør-mexicanske delstaten Chiapas.

Etter en lang og farefull ferd gjennom Mexico har han gått tom for penger. Nå har han fått tilbud om å komme seg over grensen mot å ta med seg en sekk med 30 kilo marihuana.

Men Díaz er i tvil. Historiene er mange om migranter som blir drept når varene er levert.

–Jeg er redd. Hver eneste dag tenker jeg på hvilke andre muligheter jeg har. Men hvis jeg ikke sender penger hjem snart, så kommer barna mine til å dø av sult, sier han med tunge øyne. 

Skal man legge antall pågripelser av den amerikanske grensepatruljen til grunn, er det i år færre migranter som risikerer å krysse grensen enn i tidligere år. I 2006 ble over én million migranter pågrepet. I 2011 ble bare rundt 340.000 pågrepet. Mye av dette skyldes den svært skjerpede grensekontrollen, men også økonomiske nedgangstider i USA.

I takt med en voksende amerikansk økonomi har antallet pågripelser steget noe de siste årene. For en liten by som har livnært seg på migrantenes penger, kjenner Altar nedgangstidene godt.

–Stort sett alle butikkene som var rettet mot migrantene, er nå stengt. Det samme med hotellene og gjestgiveriene. I dag går nesten 60 prosent av Altars innbyggere arbeidsløse, sier byens ordfører Everardo Martínez fra regjeringspartiet PRI.

Han er relativt fersk i sjefsstolen. Tidligere i år måtte hans forgjenger gå av etter en større korrupsjonsskandale. Martínez på sin side, som en av de første personene i byen, nekter for at narkokartellene utgjør noe problem i Altar.

– Utpressing, kidnappinger og drap av migranter er ikke et tema lenger. Det er noe som hører fortiden til, sier han.     

– Haha, ordføreren? Hva vet vel han? Han har jo fortsatt ikke gitt seg med narko- og menneskesmugling, selv etter at han fikk jobben som ordfører, sier den katolske presten og aktivist for migranters rettigheter, Prisciliano Peraza, som om det mest naturlige i verden er at den høyeste politiske skikkelsen i byen er involvert i organisert kriminalitet.

I Perazas Chevy-truck raser vi gjennom det øde ørkenlandskapet noen få kilometer fra den amerikanske grensen. I dag er det lørdag, og som hver helg, er presten på vei til landsbyene rundt Altar for å vie, døpe og holde gudstjenester for la mafia og deres familier.

– Jeg gjør det for min egen sikkerhet. Til tross for drap, narkotikasmugling og menneskehandel, så er de fortsatt opptatt av å holde seg inne med Gud, sier han bak pilotbrillene og cowboyhatten.

Menneskehandel utgjør en stadig større del av inntektskildene til kartellene i delstaten Sonora. I motsetning til mye annet er menneskehandel blitt en sikker inntekt.

–Det er kortere straffer for å bli tatt og uansett hva, så kommer migrantene alltid til å betale, sier Peraza. 

–Når man vet hva slags liv man kan ha i USA, så er det verdt å risikere livet sitt for å få det, sier Dagoberto Valdéz fra gjengplagede Honduras. 

53-åringen har to lange opphold i USA bak seg. Han har to voksne barn i Washington D.C. Under sitt siste opphold ble han deportert. Denne gangen vil han til Atlanta, Georgia.

Han har brukt halvannen måned på å krysse Mellom-Amerika og Mexico. På veien har kriminelle ranet ham, og politiet har utpresset ham for penger og klær. Når blemmene på føttene hans gror, skal han prøve å krysse grensen igjen. Men uten penger vil han ta den potensielt skjebnesvangre sjansen med dop i ryggsekken.

Han frykter ikke døden.

–Jeg har hatt et langt liv. Hvis det blir min tur til å dø, kommer tiden til å være inne, sier han.