Til Utenriks- og forsvarskomiteen
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) gratulerer med en omfattende og grundig Stortingsmelding. Som Utenriksdepartementet skriver, har det vært 135 prosent økning i norske omsetninger i Sør-Amerika siden 2008. Latin-Amerika er av økende betydning for Norge.
LAG er enig i deler av analysene, for eksempel faren for «a race to the bottom» der land konkurrere om lavest mulige lønnskostnader og utgifter til sikkerhetstiltak (jfr. kap. 3.4). Det er positivt at både ILO-konvensjoner og OECDs retningslinjer er nevnt. Disse er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre en rettferdig handel siden brudd på konvensjonene ikke innebærer sanksjoner.
Vi har likevel viktige innvendinger mot meldingen. Det er særlig tre områder vi finner uheldig:
- Meldingen bygger på et premiss om at handel og investeringer automatisk bidrar til utvikling og anstendige arbeidsplasser: «Det er alminnelig akseptert både i teori og praksis at handel bidrar til økonomisk vekst og utvikling» (s. 43). Dette er det intet belegg for, tvert imot viser erfaring at det motsatte er tilfelle. Økt gjennomsnittsinntekt sier ingenting om fordeling av rikdom. Investering og handel bidrar oftere til overføring av rikdom fra fattige til rike land, eller fra lokale samfunn til en rik elite. Et eksempel er Mexico der to millioner mennesker falt under fattigdomsgrensen bare mellom 2012 og 2014. Som nevnt i meldingen har «både Brasil og Mexico oppnådd periodevis rask vekst de siste tiårene, men gapet i forhold til USA i velstand per innbygger er større i dag enn det var i 1980» (s. 33). Jobbskaping er ikke nok. Arbeidere må få en lønn å leve av.
- Det refereres til forhandlingene om TISA- og TTIP-avtalene som mulige modeller for handelsavtaler. Disse skal angivelig inneholde tvisteløsnings-mekanismen ISDS. Dette er en udemokratisk system der makt overføres fra valgte regjeringer til en gruppe næringsjurister. Vi mener det er meget uheldig at stater blir forhindre i å føre egen utviklingspolitikk.
- Likestilling er nesten ikke nevnt i meldingen. Etter vår mening bør handel bidra til anstendig arbeidsplasser for kvinner. Kvinnelige entreprenører, og selskaper med en jevnt fordeling av makt mellom menn og kvinner, bør bli prioritert i handel med utviklingsland. Rettighetene til urbefolkningene er heller ikke nevnt.
Ellers har vi følgende kommentarer:
- Meldingen nevner økt vektlegging av investering og handel med tjenester. Vi viser til Erik Reinert som vektlegger betydningen av produksjon og industribasert økonomi for et lands utvikling, samt nasjonalproteksjonistiske tiltak for å bygge opp denne.
- Meldingen nevner faren for økende ulikheter uten å nevne tiltak for å hindre dette. Erfaringen fra Norden viser at sterke fagorganisasjoner og et fungerende skattesystem er helt nødvendig for å sikre en rettferdig fordeling av rikdom. I meldingen blir det tvert imot skrevet at «rigid regulering som låser arbeidskraft til en bestemt bedrift eller næring, kan bremse omstillingsevne» (s. 31). I tillegg er kampen mot korrupsjon viktig.
- Statens pensjonsfond utlandet (SPU)s etiske retningslinjer er ikke nevnt. Etter vår mening er systemet for anvendelse av disse meget innviklet. Norge bank er avhengig av innspill fra eksterne forvaltere som har lite kjennskap til menneskerettigheter og tiltak for å beskytte miljøet. Retningslinjer og kontrollmekanismer bør utvides.
- Det skrives at «det avgjørende er at landene oppmuntres til strategier basert på åpne markeder og egen konkuranseevne snarere enn proteksjonisme og kunstig understøtting av egen næringsliv» (s. 35). LAG mener at utviklingsland har rett til å føre en næringspolitikk som bidrar til utvikling av egen industri og produksjon, på lik linje som det Norge gjorde på 60- og 70-tallet for oljeutvinningsindustrien. Dette kan medføre at man gir lokale bedrifter spesielle rettigheter og unntak, fremfor internasjonal kapital.
- Konvensjoner og avtaler i FN-regi og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO må være overordnet alle andre internasjonale regelverk, herunder WTO-avtalene og de bilaterale og regionale frihandelsavtalene. Der det er konflikt mellom avtaler og regelverk i FN/ILO og WTO, må førstnevnte regelverk gjelde.
Til slutt vil vi nevne at innledningen til og sammendrag av meldingen ikke gjenspeiler innholdet i meldingen. Hverken anstendig arbeid og utjevningstiltak er nevnt, heller ikke faren for «a race to the bottom.»
LAG oppfordrer med dette Stortinget og norske myndigheter til å se at handel i høyeste grad er politikk. Norsk politikk bør jobber for å fremme anstendig arbeid, ikke at den rike eliten får enda mer penger. Corporate Social Responsibility innebærer at norsk handel kan bidra til en mer rettferdig verden med et redusert konfliktnivå.