Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets utkast til modell for investeringsavtaler.
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon. Vi støtter de som jobber for en bedre framtid på kontinentet og jobber for å spre informasjon om forholdene i Latin-Amerika. Vi støtter arbeidet med å finne alternativer til markedsliberalismen, følge opp demokratiserings- og fredsprosesser, samt arbeidet for grunnleggende menneskerettigheter.
Det er positivt at modellen sendes ut på høring. Tidligere prosesser har dessverre vært preget av hemmelighold, som blant annet utformingen av frihandelsavtalen med Colombia. Det sivile samfunn hadde dermed ikke anledning til å bidra med innspill som kunne ha forbedret avtalen betraktelig.
LAG mener at den foreliggende modellen for investeringsavtaler bør forkastes. Våre hovedinnvendinger gjelder de grunnleggende premisser for investeringsavtalen, manglende rettighetsfokus, samt investor-stat tvisteløsningsmekanismen (ISDS).
Avtalemodellen bygger på et premiss om at investering bidrar til utvikling og arbeidsplasser til beste for de ansatte, lokalsamfunnet og nasjonen. Dette er det intet belegg for, tvert imot viser erfaring at det motsatte er tilfelle. Investeringer bidrar ofte til overføring av rikdom fra fattige til rike land, og/eller fra lokalsamfunn til den rike eliten, og bidrar dermed heller til å subsidiere lokal og global ulikhet.
Utviklingsland har rett til å føre en næringspolitikk som bidrar til utvikling av egen industri og produksjon, herunder å gi spesielle rettigheter for lokale bedrifter overfor internasjonal kapital på samme måte som Norge gjorde innenfor oljeutvinningsindustrien på 60-tallet. Denne politikken ga arbeidsplasser og inntekter som har kommet befolkningen til gode. I Latin-Amerika har man det siste tiåret sett en positiv utvikling med regionale handels- og samordningsblokker, for eksempel Mercosur og Alba. Slike blokker er av stor betydning for å bygge opp økonomisk og politisk samarbeid i regionen på egne premisser. Den foreslåtte modellen vil ødelegge for lokale investeringer og vil dermed føre til en klar bremsing av en positiv utviklingsprosess i regionen.
Investor-Stat tvisteløsningsmekanismen (ISDS)
- ISDS gir internasjonale selskaper makt til å styre over folkevalgte organer og ødelegger for landenes demokratiske styring over egen utvikling og økonomi.
- ISDS er en udemokratisk instans, der makt overføres fra valgte regjeringer til en gruppe næringsjurister. Det er meget uheldig at internasjonale selskaper kan få stater dømt fordi demokratisk valgte regjeringer ønsker å føre sin egen miljø- og utviklingspolitikk. Vi viser til tilfellet Argentina der såkalte gribbefond har blokkert en varig løsning av landets økonomisk krise. Som kjent har tvisteløsningsapparatet gitt fondene medhold fondene.
Demokratisk styring og (u)likhet:
- Modellen begrenser lands mulighet til egen regulering, blant annet innenfor miljø, uten å løpe økonomisk risiko ved å måtte kompensere investorer for mulig tapt fremtidig risiko. Vi kjenner for eksempel til de negative konsekvensene NAFTA-avtalen har hatt for Mexico, der staten ble tvunget til å måttet betale over 16 millioner dollar til selskapet Metalclad etter å ha stengt et avfallsdeponi som forårsaket enorm forurensing av vannressursene privat investor.
- Avtalen inneholder ingen tiltak for utjevning av inntekter, og forutsetter ikke at investor bidrar med tiltak som kommer den lokale befolkningen til gode. Uten slike krav, vil investeringen kunne bidra til en skjev konkurranse der kapitalsterke selskaper utkonkurrerer små og mellomstore lokale bedrifter, som igjen ødelegger for et lands interne marked. Det finnes også flere eksempler på hvordan dette ødelegger for lokal jordbruksproduksjon, blant annet i Mexico der NAFTA-avtalen der massiv import av subsidiert mais fra USA forårsaket både at halvparten av lokale bønder mistet sitt levebrød og økende arbeidsledighet.
En rettighetsbasert tilnærming
- Det er positivt at modellen nevner arbeidstakerrettigheter, men deres ivaretakelse er ikke god nok. Avtalen må inkludere konkrete henvisninger til det internasjonale rammeverket for arbeidstakeres rettigheter, herunder ILOs åtte kjernekonvensjoner.
- Anstendige arbeidsplasser og lønn: I de fleste land i Latin-Amerika er ikke minstelønn nok å leve av. Nasjonale økonomiske institusjoner har utarbeidet normer for minstebeløp for basis matvarer, husleie og strøm. Land og investorer må kreve at lønnen til arbeiderne er tilstrekkelig til å dekke basisutgifter og et verdig liv.
- Urfolks rettigheter nedfelt i blant annet ILO-konvensjon 169 og FNs erklæring om urfolks rettigheter, må garanteres. Norske investeringer har tidligere ført til betydelige konsekvenser for urfolk og miljø.
- I modellens paragraf 31 heter det at partene oppfordres til å operere i samsvar OECDs retningslinjer. Latin-Amerikagruppene mener at det må være et krav at partene opererer i samsvar med OECDs og øvrige retningslinjer som til en hver tid sikrer arbeidstakeres, kvinners-, barn og urfolks rettigheter, øvrige menneskerettigheter, så vel som miljøet.
- Norge har gode standarder for helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Standardene må være de samme for norske investorer i utlandet.
- Modellen må definere begrepet «Corporate Social Responsibility» tydeligere. Uten en konkretisering, vil en bestemmelse knyttet til CSR ha liten betydning for å sikre at virksomheten tar hensyn til de ansatte og lokalbefolkningen.
LAG mener at forslaget til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs) slik den foreligger må forkastes. Grunnleggende menneskerettigheter, herunder arbeidstaker-, miljø- urfolks og kvinners rettigheter må være utgangspunktet for ethvert handelssamarbeid og enhver investering man ønsker å inngå. Det burde være en selvfølge for Norge som forkjemper for miljøvennlige løsninger og bærekraftig politikk, at vi ikke kan inngå i eller benytte avtaler der hensynet til investorer går foran utviklingslandenes mulighet til å føre en effektiv miljøpolitikk. Samtidig er det uholdbart at Norge fremmer en utviklingsmodell som legger begrensninger på lands demokratiske handlingsrom og kontroll, og der land blir presset til å godta lavere skatteinntekter, begrensninger på beskyttelsen av menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter, og miljø for å tiltrekke internasjonal kapital.
Vi viser for øvrig til svar fra Handelskampanjen for ytterligere kommentarer