Søndag 7. juni skal det avholdes lokalvalg i Mexico. Det skal velges delstatsguvernører, folkevalgte (federal deputies) og guvernører. De siste ukene har protestene mot lokalvalgene økt og blitt mer omfattende. I takt med økte protester har den mexicanske staten satt inn hæren og politiet, og i delstaten Guerrero forteller studentene fra den rurale lærerskolen Ayotzinapa – om det var 1000 her før er det nå 10 000 politi i gatene. Det har vært flere sammenstøt når politiet har forsøkt å hindre demonstrasjoner, og i løpet av den siste uka har studenter fra Ayotzinapa blitt fengslet og skadet av politiet.
I delstatene Oaxaca, Puebla, Veracruz, Chiapas og i Guerrero har protestene vært synlige i media spesielt denne siste uka før valget. Demonstrantene viser sin avsky mot det de kaller et korrupt politisk system ved å brenne plakater fra de ulike politiske partiene, og de har satt fyr på installasjonene til det føderale valginstituttet INE. I Oaxaca har lærerne fra seksjon 22 fra den nasjonale koordineringa for arbeidere innenfor utdanning, CNTE, brent stemmesedler og installasjonene til INE i Juchitán, det samme har skjedd i Tehuantepec, mens i byen Miahuatlán kastet de ut hæren fra INEs bygg for å ta over kontrollen. Informasjon blir spredd via organisasjoner og kollektiver under hashtagen #BoicotElectoral (boikott valget) på twitter.
Ayotzinapa
Studentene og de pårørende for de drepte og de 43 forvunnede lærerstudentene fra Ayotzinapa 26. september i fjor har i lengere tid signalisert at de vil boikotte og forsøke å stoppe valget i delstaten. I et åpent brev publisert av lærerstudenten Omar Salgado Bahene forklarer han hvorfor de har inntatt denne posisjonen som av politikere og regjeringen kaller en radikal holdning.
– problemet er ikke å delta eller ikke i valget, eller valget i seg selv. Problemet er at samfunnets politisk deltagelse reduseres til denne ene deltagelsen, som om det var den eneste definitive, skriver Omar som var en av deltagerne i karavanen som blant annet besøkte Oslo i april i år.
– Det er ikke mulig å avholde et valg i Mexico nå, enda mindre i Guerrero. Hvordan kan de be oss om å gå til valg når vi fremdeles leter etter barna våre som politiet kidnappet 26. september i fjor? Spør Hilda Legideño Vargas, mor til Jorge Antonio Tizapa Legideño, en av de 43 forsvunnede studentene retorisk på et møte i São Paulo, Brasil.
Foreldrene og studentene fra Ayotzinapa har i koordinering med nettverket ”Den Sjette” (La sexta internacional) koordinert karavaner til Europa, USA og Canada og de er nå på rundreise i Sør-Amerika. Situasjonen de lever i nå, på leting etter sine barn, undertrykkelsen i Mexico og det forestående valget er tema som har gått igjen på møtene.
– I Mexico har vi en narkostat, en stat som ikke fungerer for folket, og da kan vi heller ikke støtte dem gjennom valg.
Sjokkerende uttalelser fra Rigoberta Menchú
- Jeg vil påpeke at det å stemme er en personlig avgjørelse, ikke fordi jeg har blitt fortalt det, men fordi jeg mener det er noe man bør gjøre. Historien forteller oss at det å stemme ved valg er en mulighet for å fornye de politiske myndighetene. Om vi gjør et dårlig valg, så er vi samfunnsborgere medansvarlig for det som skulle skje, uttalte Rigoberta Menchú.
For mange kom fredsprisvinnerens uttalelser om valget i Guerrero som et sjokk. Hun ble bedt om å delta som ”internasjonal observatør” i forkant og under valget, og dette samtidig som det foregår historisk store demonstrasjoner i hennes eget hjemland, Guatemala. – For meg er det en prioritet å være her og sammen med folket i Guerrero, jeg ville ikke ha byttet det ut med noe, uttalte Manchú på “Conferencia Magistral Democracia y Cultura de La Paz” i Guerrero 29.mai. Hun ba om et minutt stillhet for de savnede studentene fra Ayotzinapa. Det ble for mye for flere.
Indignert tok den 27 år gamle jenta Ana Gatica mikrofonen på konferansen.
- Med all respekt for din historie og ditt arbeid, sa hun henvendt til Menchú, men du ber oss om ett minutts stillhet for våre 43 savnede kamerater. Om vi skal ha ett minutt stillhet for alle de forvunnede i Mexico, vil vi være i stillhet for alltid.
Svaret fra Gaticia kan du ser her
Senere har det kommet ut informasjon om at Menchú fikk 10 000 dollar av INE for å stille på konferansen og for å gå ut og støtte valget. – Så mye koster det å kjøpe en fredsprisvinner, kom det kort fra studenten Francisco fra Ayotzinapa. De ser på det som en helt klar strategi fra regjeringens side å invitere en internasjonalt kjent urfolkskvinne til å legitimere valget.
Hva vil Mexico våkne opp til 8. Juni?
Spørsmålet stilles av ulike skribenter i Mexicos aviser. Nyhetsbildet den siste uka har vært preget av de mange demonstrasjonene som pågår, og ikke minst undertrykkelsen av dem. Det frie mediekollektivet Subversiones skriver på sine sider i en sak om valget 28. mai: ”7. Juni vil være en historisk dag (i Mexico). Det vil være den dagen folket vil se effekten av ignoransen og avskyen den mexicanske regjeringen har vist de aller fattigste. Det vil være den dagen foreldrene til de 43 lærerstudentene og MPG (Guerreros folkebevegelse) vil gi en leksjon til det mexicanske folket om hvordan man forsvarer landet. I dag, mer en noen gang, lever Ayotzinapa”.
Det er usikkerhet knyttet til om det faktisk vil være mulig å gjennomføre valget i enkelte delstater. Ikke noe annet enn protester er annonsert fra folk i flere delstater, og ikke noe annet enn militarisering for å gjennomføre valget til enhver pris er lovet fra regjeringen.